BUDSJETTSTRID: I dag møter statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og kulturminister Trine Skei Grande resten av regjeringen til tøffe budsjettrunder. Handlingsrommet er trangt, oljepengebruken må ned, og store reformer legger beslag på de store pengene. Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet
BUDSJETTSTRID: I dag møter statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og kulturminister Trine Skei Grande resten av regjeringen til tøffe budsjettrunder. Handlingsrommet er trangt, oljepengebruken må ned, og store reformer legger beslag på de store pengene. Foto: Christian Roth Christensen/DagbladetVis mer

Regjeringens budsjettkonferanse

Fra grilling til budsjettkamp

Etter Riksrevisjonens knusende rapport og opposisjonens grilling må Erna Solbergs regjering i budsjettet for 2019 vise at hun satser på objektsikring og terrorberedskap.

I dag møttes regjeringen for å snekre neste års statsbudsjett. Det blir harde tak. De store pengene er langt på vei brukt opp. Ikke alle får.

At ledigheten går ned, sysselsettingen opp, og at det går bedre i norsk økonomi etter oljesjokket, betyr paradoksalt nok trangere budsjettider. Oljepengebruken må ned, samtidig legger store reformer beslag på store deler av budsjettet.

Stramt budsjett

Da statsminister Erna Solberg møtte pressen i dag morges, sa hun at det blir et stramt budsjett.

- Utgangspunktet er at vi er i ei tid da vekst i jobbene i privat sektor ikke bør ødelegges av at vi pusher budsjettene for høyt, sa Solberg ifølge NRK.

Finansminister Jensen sa at regjeringens politikk har ført til bedre konkurranseevne og økt sysselsetting. Hun sa videre at regjeringen må «reformere, effektivisere og avbyråkratisere det offentlige for å sikre at de offentlige midlene brukes mest fornuftig.

Jensen også at det vil bli brukt mer penger på jernbane og vei i tiden framover.

- Vi skal investere mer i forsvar, beredskap, sykehus, sykehjem og skoler. Men skal vi ha råd til å bygge landet videre, så handler det først og fremst om hvordan vi skal bruke pengene, sa finansministeren.

Klimatrussel

Kulturminister og Venstre-leder Trine Skei Grande sa at sommeren med skogbranner, økende temperaturer og sprekker i polisen viser at samfunnet står overfor miljøutfordringer. Hun varslet at regjeringen vil fortsette en politikk som fører at utslippene fra biltrafikken går ned. Kamp mot fattigdom er også en prioritert sak for Venstre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Norge går nå på høygir. Det verste som kan skje, er at vi bruker gass istedenfor å bremse, sier leder av finanskomiteen, Henrik Asheim (H), til Dagbladet

- Handlingsrommet er nok betydelig mindre for regjeringen og Stortinget enn det har vært de seinere åra. Av hensyn til sosial omfordeling og norske arbeidsplasser er det nå ekstremt viktig at staten ikke gjennom stor pengebruk setter norsk industris konkurransekraft i spill, og bidrar til renteoppgang som rammer folk med høy gjeld. Oljepengebruken må ned, og vi må bli flinkere til å prioritere sterkere, sier Venstres parlamentariske leder Terje Breivik til Dagbladet.

Forsvar og sikkerhet

Dette må regjeringen levere på:

* Forsvaret. Under Nato-toppmøtet i juli gjentok statsminister Erna Solberg Norges forpliktelse til å nå målet om 2 prosent av BNP til forsvar innen 2024. Regjeringen har også varslet at premisset for neste langtidsplan er at målet skal nås. Både i Høyre og Frp forventes det en tydelig opptrapping i retning 2-prosentmålet i høstens budsjett. Landmakten må få endelig få økte midler, etter utsettelser.

*Erna Solberg tok mandag selvkritikk for å ikke ha gitt Stortinget god nok informasjon om arbeidet med objektsikring og terrorberedskap. Riksrevisjonens avdekking av manglende sikring både innen Forsvaret og politiet må følges opp budsjettmessig. Selv om etatssjefer og statsråder under høringen understreket at utsettelser og mangler ikke bare handler om for lite penger, men om kompleksitet og mangel på kompetanse, trenger både politiet og Forsvaret store midler for å få på plass terrorsikring etter lov og instruks.

*Nasjonal transportplan legger beslag på store summer til vei og bane.

*Langtidsplanen for forskning må følges opp.

*Bemanningsnormen i barnehager og skoles, som KrF fikk gjennom i budsjettforhandlingene i fjor, må følges opp og finansieres.

Bråk om sukkeravgift

*Sukkeravgiften. Det blir nytt bråk og omkamp om den såkalte sukkeravgiften. Bryggeribransjen, næringsmiddelindustrien og andre melder om økt grensehandel. Frp's landsmøte var i harnisk over avgiften. Problemet er at den utgjør om lag to milliarder i inntekter på statsbudsjettet.

* Det blir også i år strid om bilavgifter. Nye målemetoder for utslipp av CO₂ kan bety prishopp på biler. Det godtar ikke Frp.

*Skatt. Ifølge skatteforliket skal selskapsskatten videre ned. Nye skattelettelser kan ventes, men vil måtte betales. I Jeløya-plattformen har Frp fått gjennomslag for å redusere kommunenes eiendomsskattesats, og partiet forventer lovendring som gjør det mulig.

Regjeringen er avhengig av KrF for å få budsjettet gjennom i Stortinget. KrF tar for gitt at 1 prosent av BNI til bistand ligger fast. Finanspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad er enig i at en stram oljepengebruk er nødvendig. For KrF blir tiltak for å bedre familienes kår viktig.

- VI har ekstremt lave fødselstall nå, noe som kan bli krevende for samfunnsøkonomien framover. Vi må finne tiltak som gjør at familier velger å få flere barn og få barn tidligere. Ett tiltak er å øke fødselspengene for studentfamilier, sier Ropstad.