Fra Haifa til Teheran

Spørsmålet nå er ikke om en storkonflikt kan unngås, men om hvor omfattende den blir. Jan Erik Smilden kommenterer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Vi angriper Haifa hvis Israel beskyter Beirut, truet Hizbollahs leder, sjeik Hassan Nasrallah, onsdag. I går kveld ble Stella Maris-bydelen i Israels tredje største by truffet av to raketter, men Hizbollah nektet for å stå bak. Forsøket på dementi betyr lite. Spørsmålet nå er ikke om en storkonflikt kan unngås, men om hvor omfattende den blir.

ALDRI TIDLIGERE har Hizbollah sendt sine raketter så langt sørover som til Haifa. For israelske myndigheter var dette en slags «rød linje» som ikke skulle overskrides. Det gjorde også israelske talsmenn klart onsdag rett etter at de to israelske soldatene Ehud Goldwasser og Eldad Regev var bortført og sjeik Nasrallah hadde kommet med sine trusler. Ble Haifa angrepet, ville helvete bryte løs, var advarselen fra Jerusalem.

DET KAN VÆRE flere grunner til at Hizbollah benekter å stå bak rakettangrepet mot Haifa. Den islamistiske gruppa som både er en militær organisasjon og et politisk parti, har to representanter i den libanesiske regjeringen. De fleste andre partiene i koalisjonen setter liten pris på Hizbollah-aksjonen mot de israelske soldatene på grensa til Israel onsdag. Dementiet kan altså ha innenrikspolitiske årsaker. Det fins også en liten mulighet for at lokale Hizbollah-soldater kan ha skutt mot Haifa uten at ledelsen i Beirut har visst om det, men man må huske på at Hizbollah har en meget streng disiplin. Tilbake står en tredje mulighet; at en eller flere andre grupper står bak. Ekstreme palestinere med tilknytning til al-Qaida-nettverket skal operere i minst én palestinsk flyktningleir.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MYE TYDER PÅ at Israel med sin operasjon i Libanon ønsker å sette Hizbollah ut av spill en gang for alle. Men israelerne kan også ha flere mål med sin pågående operasjon.

Den libanesiske regjeringen ble fort utpekt som medskyldig i bortføringene og drapene på de israelske soldatene onsdag. Samtidig ble også søkelyset rettet mot Syria som er Hizbollahs støttespiller i Libanon. Fra før av var syrerne utpekt som delaktige i bortføringen av den israelske soldaten Gilad Shalit for et par uker siden, fordi Hamas-leder Khaled Mashaal befinner seg i eksil i Syrias hovedstad Damaskus.

Men israelerne stopper ikke med Syria. I går sa det israelske utenriksdepartementets talsmann Mark Regev at det forelå informasjon om at de som bortførte de to israelske soldatene, prøver å få dem smuglet ut av Libanon og til Iran. Samtidig har andre israelske tjenestemenn uttalt at Hizbollah-aksjonen onsdag har «etterlatt seg fingeravtrykkene til både Syria og Iran».

«TERRORAKSEN» kaller Israels FN-ambassadør Daniel Gillermann forholdet mellom Hizbollah, Syria og Iran. Han kunne tatt med islamistene i det palestinske regjeringspartiet Hamas i samme slengen. Det gjør den kjente israelske militærkommentatoren Zeev Schiff i avisa Ha\'aretz, som omtaler Hamas, Hizbollah, Syria og Iran som et firkløver.

Så er spørsmålet om israelerne har planer om å plukke av alle fire bladene. Flere israelske politikere har truet med å bombe atomanlegg i Iran, der man har mistanke om at det utvikles atomvåpen. Om israelske myndigheter virkelig har til hensikt å foreta et slikt angrep, er timingen kanskje den beste akkurat nå, ikke minst fordi operasjonen i Libanon har full støtte fra USAs president George W. Bush. Og kanskje kan heller ikke Syrias president Bashar al-Assad føle seg for trygg.