Fra helter til fiender

ETA har herjet Spania i 42 år. De har gjort hverdagen til et mareritt for spaniere som er imot terrorisme og løsrivelse av landets nordlige kyst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET VAR I APRIL. Vi skulle av på samme stasjon og kom i snakk. Sånt skjer når man skal gå av lokaltoget på samme lille stasjon i Sør-Spania. Hun het Ana og mens jeg hadde vært på shopping i nærmeste storby, hadde hun vært på jobbjakt.

- Jeg er også «utlending», smilte hun. Så ble hun alvorlig:

- Jeg er fra Baskerland, fra Bilbao. Har du vært der?

Jeg nikket og sa det er et nydelig område, kanskje det vakreste i hele Spania. Ana nikket takknemlig for komplimenten. Så ble smilet trist:

- Det stemmer. Det hjelper bare så lite. Jeg tør ikke bo der lenger.

ETA, eller «Euskadi ta Askatasuna» er baskisk og betyr «Baskisk fedreland og frihet». Siden 21. januar i år har de demonstrert tydeligere enn på lenge hvilke metoder de vil bruke for å oppnå et fritt Baskerland.

12 mennesker er drept, utallige skadd i attentater og flere baskiske bedriftseiere har fått sprengt lager- og produksjonslokaler for å skremmes til å betale såkalt «Revolusjonsskatt». Slik finansieres treningsleirer i Libya, bomber, skytevåpen og annet materiale.

MEN NÅ HAR DET altså skjedd noe: I løpet av en septemberuke ble rundt førti «Etarraer» arrestert. Først var det 20 medlemmer av deres forlengede politiske arm, det venstreradikale politiske partiet Herri Batasuna (HB). Et fransk-spansk politiraid var i gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå sitter «teknisk sjef», «sambandssjef» og «øverstkommanderende» bak lås og slå. Sammen med 15 «seniormedlemmer» til. Omtrent samtidig ble attentater mot kong Juan Carlos, dronningen og statsminister José Marma Aznar avverget.

Det er sagt at årsaken til ETAs selvpålagte 439 dager lange våpenhvile (som tok blodig slutt 21. januar) var behovet for omorganisering. Da de trakk seg fra arenaen i september 1998, skulle de ha skrumpet til noen titalls primitive bråkmakere og kriminelle.

Rekrutteringen har de siste åra skjedd blant «svake» ungdommer i 16- 18-årsalderen. Noen skal ha vokst opp i «ETA-familier», andre kommer fra småkriminelle miljøer. De har ofte dårlig utdannelse og lever på siden av samfunnet. Ifølge sosialantropolog og spesialist på nasjonalisme i Baskerland, Marianne Heiberg, består organisasjonen av mellom 50 og 70 medlemmer.

Det stemmer med anslagene til spanske medier og politikere. Er tallene mer enn anslag, er altså gruppa betydelig svekket. Kan spanierne endelig gå ut uten å kikke seg over skulderen igjen? Heiberg tror ikke det.

- ETA er en organisme på linje med en hvilken som helst annen organisme. Den vil overleve, sier hun.

TRE DAGER ETTER siste politiaksjon skjøt to menn to skudd i hodet på en 42 år gammel tobarnsfar i Catalunia.

- De drepte faren til venninnen min. Desirée er mørk i øynene. Vanligvis går praten rundt bardisken hennes om fotball og helgas festligheter. Men ikke denne ettermiddagen. TV-skjermen i hjørnet viser som regel en fotballkamp.

Nå viser den en utbombet leilighet i Nord-Spania. Leiligheten til foreldrene til en kritisk journalist. Det gikk bra denne gangen. Det vil si - familien til journalisten har ikke lenger noe sted å bo. De vil være livredde resten av sin levetid. Men de overlevde.

- Mordere, sier Desirée likevel.

TV-bildene har brakt fram minner om et annet attentat. Faren til venninnen var lege i fengselet utenfor byen. Flere av pasientene hans var ETA-fanger. En dag ble han skutt ned og drept på åpen gate. Ingen er i tvil om hvem som sto bak. Antakelig nektet han å hjelpe en av «deres» fanger med noe ulovlig.

ØNSKET OM UAVHENGIGHET har alltid vært sterkt for folket i de fire regionene Alava, Guipzzcoa, Vizcaya og Navarra nord i Spania, samt de tre tilstøtende regionene Labourd, Basse Navarre og Soule i Frankrike.

ETA ble startet I 1958 av unge, spanskættede, nasjonalistiske studenter fra Bilbao og San Sebastian. De var lei meningsfellenes passivitet overfor Franco-regimet. Et styre som gjorde hva det kunne for å undertrykke dem: I 1937 «donerte» diktatoren baskernes hellige by, Guernica, til Hitler. Med diktatorens vitende jevnet Hitler byen med jorda i en bombetest.

Baskerne ble nektet å snakke sitt eldgamle språk og å bruke landsdelens farger under det 36 år lange diktaturet. Også i andre deler av Spania, som Catalunia og Galicia, oppsto det separatistgrupper. Flere av dem eksisterer fortsatt, men ingen har valgt å kjempe som ETA. Med vold.

- ETA-grunnleggerne var inspirert av uavhengighetsforkjemperne i Algerie. De hadde uavhengighet, bruk av vold og marxisme som idealer. ETA var interessert i uavhengighet og vold. Marxismen brydde de seg ikke om fordi arbeiderklassen i Baskerland hovedsakelig besto av innvandrede spanjoler, altså hovedfienden, forteller Marianne Heiberg.

Tusenvis hvite håndflater dekker TV-skjermen. Med ujevne mellomrom de siste månedene har millioner av spaniere gått ut i gatene for å protestere. Taktfast har de ropt «Basta ya!» - nå er det nok! - og «ETA no!» - nei til ETA!

- I dag er ETA forhatt av de fleste utenfor sitt eget lukkede miljø, men under Franco var ETA folkehelter, forteller Heiberg.

Det spanjolene først og fremst la merke til på denne tida var at noen våget å stå opp mot diktatoren.

- Det folk ikke fikk med seg var at ETA bare delte deres sans for opposisjon, ikke for demokrati. ETA har aldri hatt sans for demokrati, sier Heiberg.

ETAS FØRSTE bombeaksjon fant sted i juni 1960, på en togstasjon i San Sebastian. Ei lita jente ble drept. I 1968 ble flere politimenn drept. Men først på 70-tallet ble attentatene planlagt. ETAs store «bragd» var attentatet mot general Carrero Blanco i 1973. Blanco var utpekt til Francos etterfølger - organisasjonens popularitet nådde et topp-punkt.

Men voldelig opposisjon mot et diktatur er én ting. Å øke den voldelige innsatsen mot et demokrati er noe annet. Til sammen har ETA drept 805 mennesker. Ifølge den baskiske hjelpeorganisasjonen for terrorofre, COVITE, ble 44 drap begått under Franco. Resten, over 90 prosent, ble begått etter at Spania ble demokrati i 1978.

ETA antas dessuten å stå bak rundt tre tusen attentater og å ha skadd over 2000 uskyldige mennesker. Da en ny demokratisk grunnlov ble vedtatt ved folkeavstemning i desember 1978, var Baskerland og Catalunia de første landsdelene som fikk indre selvstyre. ETA-medlemmer ble i likhet med forbrytere tilbudt amnesti mot å legge ned våpnene. De avslo.

DET KRIBLET i magen da jeg i 1998 for første gang besøkte landet ved Biscayabukta. Vi kom sørfra. I Pamplona så vi de første graffitiene kreve et fritt Baskerland. Nord for Pamplona var spanske vei- og trafikkskilt redigert med spraymaling: Spanske ord var strøket over og erstattet med baskiske.

Baskerland nyter størst selvkontroll av alle Spanias 17 landsdeler. De har egen politistyrke, egen skolepolitikk, egne radio- og TV-kanaler, administrerer helsevesenet og inndriver og forvalter brorparten av skattene selv. Utenfor Spania forbindes ETA ofte med Baskerland og omvendt.

Kilder: El Pams, APS, COVITE, Marianne Heiberg: «The Making of the Basque Nation», Ministerio del Interior.

<B>MORDERE:</B>De siste månedene har millioner av spanjoler protestert mot ETAs herjinger, senest her i San Sebastian 23. september hvor folk med bannere med påskriften "MORDERE".