Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fra hermetikk til dramatikk

Navn: Christian Bjelland Alder: 45 Yrke: Investor og styreformann

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For bare 50 år siden var det 50 fiskehermetikkfabrikker i Stavanger med Christian Bjelland som den suverent største. Noen år tidligere, 1922 hadde byen 100 hermetikkfabrikker, «Ikke noe snikk-snakk, Bjellands hermetikk, takk» var et allment kjent munnhell. Sammen med Sigval Bergesen var Bjelland byens suverent rikeste, og kontrollerte det meste i den da vesle kystbyen med landets høyeste sesongledighet.

I dag er det ikke en eneste hermetikkfabrikk tilbake. Det eneste synlige tegn på Bjelland-familiens betydning, er en nokså bortgjemt statue av den første Christian på Fiskepiren. Den siste Christian har tatt med seg familien til Oslo hvor han har kjøpt hus med veggplass stor nok til å romme det meste av samlingen av samtidskunst.

Det finnes knapt noen i landet vårt som har fått så mye juling som dagens gjest i denne spalten. 13 år gammel ble han sendt til England på kostskole. Han var ikke spesielt god i engelsk. Latin hadde han knapt hørt om. Og så møtte han fagging-systemet - de eldres rett til å slavedrive og banke opp de yngre. Den lyshårede Stavanger-gutten holdt ut, og avanserte som 18-åring til School Prefect, Head of House. Nå var det han som kunne slå de mindre, og det gjorde han, har han innrømmet i et portrettintervju i Dagens Næringsliv. Men han brukte en hard tøffel i stedet for spanskrøret.

Siden ble det BA fra Dartmouth College og MBA fra Harvard Business School. På Harvard møtte han eksilkubanske Teresita, som har hele tre universitetsgrader. Sin egne karriere oppga hun da de flyttet til Norge. I «Norsk kunstnerleksikon» er han kalt maler og viet en halvside. Denne karrieren ga han opp da han innså at han ikke hadde det som skulle til for å bli helt god.

Familiebedriften overtok han i 1982. Ganske snart forsvant produksjonsdelen inn i Norway Food, og King Oscar hadde ikke lenger tronstol i Stavanger. Han kjøpte seg opp i tekstil og rasjonaliserte til lønnsomhet. I 1998 gikk han inn med den største posten, 100 millioner, i investeringsselskapet Whitecliff. To år tidligere overtok han styreformannsvervet i Kværner og seilte lenge sammen med Tønseth, før han ga ham sparken. Snart møtes de to i retten. Han må også en tur til Stavanger og møte i ankesak i en personalkonflikt på Rogaland Kunstmuseum, der han også er styreformann.

- Det er to måter å ta sitt ansvar på, sier Christian Bjelland. - Det ene er å ta sin hatt og gå. Det andre er å bli igjen for å rydde opp.

Da spørs det bare om Røkke vil ha slik ryddehjelp.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media