Fra innsida

Ropet på mer kontroll lyder etter bombeattentatene i London. Men hva hjelper det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Howard Safir var borgermester Rudy Guilianis yndling og etter tur både sjef for New Yorks brannmenn og politimenn. Jeg kom til å tenke på ham da nyheten kom om at bombemennene i London var cricketspillende ungdom som var født og oppvokst i Storbritannia. Howard Safir var en av stjernene på et seminar ved det juridiske fakultet ved New York University i november 2003. Spørsmålet for seminaret var «Er vi tryggere nå?». En serie foredragsholdere fortalte om alle terrortruslene USA er utsatt for, men først og fremst om alt det vi kan gjøre for å finne og gripe terroristene før de slår til.

Safir som ikke lenger var i offentlig tjeneste, men nå solgte sikkerhet dyrt, sa at ødeleggelsen av amerikansk etterretning begynte med komiteen til senator Frank Church og hans etterfølgere som kritiserte USAs hemmelige tjenester. Church-komiteen gransket CIAs lovbrudd på 70-tallet. Safir er altså tilhenger av vide fullmakter i jakten på mulige terrorister og andre som angivelig truer amerikanske interesser.«Borgeren har rett til privatlivets fred, men ikke anonymitet. Staten har rett til å vite hvem du er,» sa Safir og beskrev det uhyggelig sårbare USA. Millioner containere kommer til landets åpne havner, og bare en brøkdel blir kontrollert. Innvandringspolitikken beskrev han som en vits. Staten kan ikke følge med på hva alle de som besøker landet gjør. Safir vil ha identitetskort for alle, og teknisk avanserte pass for besøkende. Etter hvert tok seminaret helt av, og det var ikke grenser for hva som kunne tilbys av kontrolltiltak i form av kameraer, røntgenapparater, bombesnusere, nattsyn, dataovervåking og alle tenkelige former for avlytting.

En av foredragsholderne het R.P. Eddy. Litt ufrivillig skapte han problemer for kontrollfreakene. Han minnet om at noen av dem som i 1993 gjennomførte det første bombeangrepet mot World Trade Center, bodde i USA før de ble rekruttert. Han minnet også om sersjanten i de amerikanske styrkene som gradvis var blitt radikalisert, og som kastet en håndgranat inn i teltet til noen av sine medsoldater.

All verdens avanserte elektronikk og overvåking fanger ikke opp den enkelte med alle sine ID-kort og andre kort i skjønneste orden, som fanges av en idé og handler på grunnlag av den. Slik som Timothy McVeigh. Han sloss i den første Golfkrigen, men kom ikke inn i commandos-treningen. I stedet dimitterte han og gled gradvis inn i gruppene som dyrker ekstrem, amerikansk nasjonalisme. Så lastet han en lastebil full av kunstgjødsel, helte diesel over og sprengte kjempebomben i Oklahoma i 1995. De første nyhetsmeldingene spekulerte i arabisk terrorisme.Som James Taylor spør i en sang: «And where will we hide when it comes from inside?»