Fra krig til nye roller

BELFAST (Dagbladet): - Mine damer og herrer! Velkommen til Belfast, drømmens by! skrek speakeren utenfor byens rådhus. Borgermesterens årlige festmarsj var noe forsinket, fordi en katolsk fløytist ble nektet å marsjere gjennom et protestantisk område.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

At festmarsjen falt sammen med fredsavtalen var en ren tilfeldighet. I går feiret Belfast sommeren, ikke at stemmeurnene var fylt med 676966 ja-stemmer.

Nord-Irlands politikere gikk tidlig hjem i går. Allerede i dag starter kampen om makten i en ny, folkevalgt forsamling.

Avstemningsresultatet har gitt gamle krigere nye roller. Tidligere dødsfiender risikerer å måtte diskutere helse, utdanning og jordbruksspørsmål med hverandre.

- Jeg er veldig interessert i kunst, arbeiderklassens kultur og kvinnespørsmål, hevdet Sinn Feins leder Gerry Adams i går, etter et langt politisk liv dominert av IRAs blodige kamp for et samlet Irland.

Adams rakte ut hånda til John Hume og hans store, moderate nasjonalistparti SDLP, for å styrke republikanerne foran valget 25. juni. Men Hume nøler. Han ønsker ikke å bli identifisert med IRAs politiske fløy.

Rasende og
ydmyket

En rasende og ydmyket Ian Paisley, lederen for Det demokratiske unionistpartiet (DUP), skjeller ut velgere, motstandere og medier etter nei-sidens nederlag.

- Dette er det mest vanærende valget i historien! Det er preget av bestikkelser og korrupsjon, sier Paisley.

Under det britiske parlamentsvalget i fjor hadde Paisley, som også er medlem av Europaparlamentet, 14 prosent av velgerne i ryggen.

Både Paisley og resten av nei-fløyen har nå svekkede muligheter for å motarbeide fredsavtalen.

Når den nye nordirske, folkevalgte forsamlingen skal ta viktige avgjørelser, kreves flertall både på nasjonalist- og på unionistsida.

Etter den knusende ja-seieren er det i øyeblikket lite som tyder på at nei-unionister skal komme i flertallsposisjon. Nei-folkene vil likevel gjøre sitt ytterste for å ødelegge arbeidet med å sette i verk fredsavtalen. Særlig vil de prøve å sabotere det nye, fellesirske ministerrådet.

- Det er ingen tvil om at et flertall av unionistene har støttet fredsavtalen, sier David Trimble, ja-unionisten som leder Nord-Irlands største parti UUP.

UUP fikk 33 prosent av stemmene og ti parlamentsmedlemmer under valget i fjor. Partiet er splittet i synet på fredsavtalen, men etter gårsdagen er Trimble og hans ja-fløy styrket.

Trimble er den mest aktuelle kandidaten som førsteminister i den nye forsamlingen.

- Vi regner med at de fleste nei-folkene i UUP til sist vil respektere resultatet av folkeavstemningen, sier politisk rådgiver Steven King i UUP til Dagbladet.

For den irske og den britiske regjeringen er resultatet av folkeavstemningene en stor lettelse. De siste 30 årene har hatet og uforsonligheten i Ulster vært en stor politisk og økonomisk belastning.

Fremdeles er det tre paramilitære organisasjoner på republikansk side som ikke har erklært våpenhvile. Fredsavtalen har gitt dem et nytt dilemma å tenke på, nemlig at de har stemt det samme som fiendene på den andre sida.

Et annet dilemma er at Irlands befolkning har bestemt å oppgi kravet på Nord-Irland.

Det betyr at våpnene har mistet den siste rest av politisk sprengkraft. Bare fienden vil tjene på nye bomber.