Fra krig til nye roller

BELFAST (Dagbladet): - Mine damer og herrer! Velkommen til Belfast, drømmens by! skrek speakeren utenfor byens rådhus. Borgermesterens årlige festmarsj var noe forsinket, fordi en katolsk fløytist ble nektet å marsjere gjennom et protestantisk område.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

At festmarsjen falt sammen med fredsavtalen var en ren tilfeldighet. I går feiret Belfast sommeren, ikke at stemmeurnene var fylt med 676966 ja-stemmer.

Nord-Irlands politikere gikk tidlig hjem i går. Allerede i dag starter kampen om makten i en ny, folkevalgt forsamling.

Avstemningsresultatet har gitt gamle krigere nye roller. Tidligere dødsfiender risikerer å måtte diskutere helse, utdanning og jordbruksspørsmål med hverandre.

- Jeg er veldig interessert i kunst, arbeiderklassens kultur og kvinnespørsmål, hevdet Sinn Feins leder Gerry Adams i går, etter et langt politisk liv dominert av IRAs blodige kamp for et samlet Irland.

Adams rakte ut hånda til John Hume og hans store, moderate nasjonalistparti SDLP, for å styrke republikanerne foran valget 25. juni. Men Hume nøler. Han ønsker ikke å bli identifisert med IRAs politiske fløy.

Rasende og
ydmyket

En rasende og ydmyket Ian Paisley, lederen for Det demokratiske unionistpartiet (DUP), skjeller ut velgere, motstandere og medier etter nei-sidens nederlag.

- Dette er det mest vanærende valget i historien! Det er preget av bestikkelser og korrupsjon, sier Paisley.

Under det britiske parlamentsvalget i fjor hadde Paisley, som også er medlem av Europaparlamentet, 14 prosent av velgerne i ryggen.

Både Paisley og resten av nei-fløyen har nå svekkede muligheter for å motarbeide fredsavtalen.

Når den nye nordirske, folkevalgte forsamlingen skal ta viktige avgjørelser, kreves flertall både på nasjonalist- og på unionistsida.

Etter den knusende ja-seieren er det i øyeblikket lite som tyder på at nei-unionister skal komme i flertallsposisjon. Nei-folkene vil likevel gjøre sitt ytterste for å ødelegge arbeidet med å sette i verk fredsavtalen. Særlig vil de prøve å sabotere det nye, fellesirske ministerrådet.

- Det er ingen tvil om at et flertall av unionistene har støttet fredsavtalen, sier David Trimble, ja-unionisten som leder Nord-Irlands største parti UUP.

UUP fikk 33 prosent av stemmene og ti parlamentsmedlemmer under valget i fjor. Partiet er splittet i synet på fredsavtalen, men etter gårsdagen er Trimble og hans ja-fløy styrket.

Trimble er den mest aktuelle kandidaten som førsteminister i den nye forsamlingen.

- Vi regner med at de fleste nei-folkene i UUP til sist vil respektere resultatet av folkeavstemningen, sier politisk rådgiver Steven King i UUP til Dagbladet.

For den irske og den britiske regjeringen er resultatet av folkeavstemningene en stor lettelse. De siste 30 årene har hatet og uforsonligheten i Ulster vært en stor politisk og økonomisk belastning.

Fremdeles er det tre paramilitære organisasjoner på republikansk side som ikke har erklært våpenhvile. Fredsavtalen har gitt dem et nytt dilemma å tenke på, nemlig at de har stemt det samme som fiendene på den andre sida.

Et annet dilemma er at Irlands befolkning har bestemt å oppgi kravet på Nord-Irland.

Det betyr at våpnene har mistet den siste rest av politisk sprengkraft. Bare fienden vil tjene på nye bomber.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer