Fra krise til kaos

De folkevalgte i det iranske parlamentet søker nå avskjed på rekke og rad. Søndag kveld hadde presidenten i nasjonalforsamlingen mottatt 123 avskjedssøknader.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at det iranske Vokterrådet nektet over 3000 kandidater å stille til valg - inkludert over 80 folkevalgte som allerede er medlemmer av parlamentet - har dragkampen mellom det konservative presteskapet og de reformvennlige blitt en dragkamp som truer prestestyret.

Søndag kveld hadde 123 folkevalgte søkt avskjed. Tidligere har 24 ministere og seks visepresidenter søkt avskjed.

I tillegg har samtlige provinsguvernører i Iran sagt at de under de rådende omstendigheter ikke ville tillate at det ble avholdt valg i deres provinser.

DERMED ER KRISE

avløst av kaos før det planlagte parlamentsvalget i den islamske republikken 20. februar.

Det er nå et åpent spørsmål om valget i det hele tatt kan gjennomføres.

«Vi kan ikke fortsette å være til stede i en nasjonalforsamling som ikke er i stand til å forsvare rettighetene til folket, og som ikke er i stand til å forhindre et valg der folk ikke kan velge sine representanter,» het det i en erklæring fra parlamentsmedlemmene som nå legger ned sine verv.

Konflikten har allerede vart i flere uker. De 80 parlamentsmedlemmene som Vokterrådet nekter å stille til gjenvalg, har hele tida oppholdt seg i nasjonalforsamlingen. De nekter å forlate huset før de får garantier om at de også denne gang kan stille til valg.

Landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, har forsøkt å mekle, og har bedt Vokterrådet om å gå gjennom listene en gang til, og gjeninnsette dem som har blitt strøket «på urimelig grunnlag». Hittil er 700 kandidater tatt inn igjen på valglistene, men det beroliger ikke reformistene.

Dermed er landets største politiske krise like fastlåst som da parlamentarikerne startet sin protestaksjon.

LØRDAG INNRØMMET

president Mohammad Khatami at han ikke hadde klart å få Vokterrådet til å snu i valgstriden. Både han og regjeringen forsøker åpenbart å stoppe valget. Khatami er nå sykemeldt på grunn av ryggplager.

Som en ytterligere utfordring til Vokterrådet har reformistiske parlamentarikere vedtatt et tillegg til landets kontroversielle valglov. Der heter det at alle kandidater som er blitt godkjent ved tidligere valg, skal få stille, med mindre de er blitt dømt for kriminelle handlinger.

Reformpolitikerne vet at det er liten sjanse for at loven blir godkjent. Vokterrådet ser åpenbart loven som et forsøk på å underminere deres autoritet.

Protestaksjonen er ikke bare desillusjonerte politikeres forsøk på å sette Vokterrådet i en klemme, men like mye et forsøk på å vise apatiske velgere at de nå går i direkte konfrontasjon med de konservative makthaverne. Åpenbart håper man at aksjonen skal gi dem bred støtte i befolkningen, og at en avvisning av tillegget til valgloven skal opprøre velgerne.

SAMTIDIG

har landets største studentorganisasjon oppfordret til valgboikott 20. februar. I en kunngjøring organisasjonen sendte ut gjennom det offisielle nyhetsbyrået IRNA, heter det at det vil være umulig å gjennomføre frie og demokratiske valg:

«Tatt i betraktning at folkets stemmer ikke vil ha noen innvirkning på det bestående maktapparatet, og at det ikke er mulig å avholde frie demokratiske valg, er det ingenting som rettferdiggjør at folket skal delta i dette valget,» heter det i kunngjøringen.

President Khatami, som tidligere har truet med å trekke seg, har slått fast at han vil fullføre sin fireårsperiode, som går ut i 2005. Han lover imidlertid å arbeide både for å få gjeninnsatt kandidatene, og forsvare reformprogrammet, som de konservative i stor grad har klart å blokkere.

- Selv om bare én person er blitt strøket på urimelig grunnlag, vil jeg forsvare hans rett til å stille, sa Khatami på en pressekonferanse nylig.

Han har også nektet å godkjenne avskjedssøknadene fra de seks visepresidentene og de 24 ministrene.

IRANS VALGLEDER,

viseinnenriksminister Morteza Moballegh, har også kritisert Vokterrådet for at de bruker så lang tid på å gjennomgå valglistene på nytt.

- Ikke en eneste prominent person, eller medlem av parlamentet, er blitt gjeninnsatt. Hvis bare noen få «diskvalifiserte» blir gjeninnsatt, vil vi ikke holde slike valg, sier Moballegh.

I motsetning til reformpolitikernes håp om å samle bred folkelig støtte, har de ikke klart å mobilisere folket. Ved de siste parlamentsvalgene har mer enn 70 prosent stemt på reformpolitikere. I dag ser det ut til at få tror at reformer er mulig, og holder seg derfor unna valgurnene.

Ved lokalvalgene i februar i fjor var valgdeltakelsen på tidenes lavmål.

I Teheran var valgdeltakelsen på bare 12 prosent, noe som førte til at de konservative tok makta i byrådet i hovedstaden, og en rekke andre byer.

Hvis valget tvinges igjennom, tross protestene - og en massiv velgerboikott blir resultatet, kan reformpolitikerne bli feid ut av parlamentet. Det vil nok ikke bekymre de mest konservative, som tror at makten kommer fra Gud og ikke fra folket.

Men iranske velgere har overrasket politiske observatører før, ikke minst valgskredet som gjorde Khatami til president i 1997.

IRAN I DAG: Desillusjonerte reformpolitikere i protestdemonstrasjon mot det konservative prestestyret i parlamentet.