Ekspert:

- Fra motangrep til selvkritikk

Politidirektør Benedicte Bjørnland har gjort en helomvending i måten hun snakker om den pågående granskingen av politiets bånd til Norsk Narkotikapolitiforening, mener retorikkekspert Ketil Raknes. Debattklimaet har endret seg, svarer Bjørnland.

SNUR: Retorikkekspert Ketil Raknes mener politidirektør Benedicte Bjørnland har gjort en helomvending i måten hun snakker om granskingen av politiets bånd til den private interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det er et totalt skifte av strategi og en helt tydelig endring i retorikk, sier Ketil Raknes, høyskolelektor og leder for Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, til Dagbladet.

Han har sett to av talene til politidirektør Benedicte Bjørnland. Den første talen er under landsmøtet til Politiets Fellesforbund i 2021, den andre er fra samme møte i år.

I begge talene tok Bjørnland opp anklagene om politiets rolleblanding med den private interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

Raknes mener at politidirektøren har gjort drastiske endringer i måten hun omtaler saken fra det ene året til det andre. Selv innrømmer Bjørnland at debattklima er «et annet i dag», ett år seinere.

Les hva politidirektøren sier om saken i dag lenger ned.

Kalte saken for «underlig»

Etter en rekke medieoppslag om politiets bånd til NNPF nedsatte Justisdepartementet i 2021 et granskingsutvalg.

I over ett år har utvalget boret i rolleblandingsspørsmålet. I januar 2023 skal deres dom over politiet legges fram for allmennheten.

Da Bjørnland adresserte granskingssaken i talen sin i november i 2021, viste hun blant annet til at saken var et resultat av at politiet hadde fått «et ras av innsynsbegjæringer fra fiktive e-postkontoer».

Deretter sa hun at dokumenter de hadde gitt ut var blitt klippet og limt fra, og delt videre med journalister.

«Så har det blitt noe som jeg nesten ikke kjenner igjen», sa Bjørnland til de frammøtte på Politiets Fellesforbunds landsmøte for ett år siden, og kalte hele saken for «underlig».

Ekspert: Skyldte på «skandalehungrige journalister»

- Her var Bjørnland tydelig på at de ville tåle granskingen, og antydet at bråket først og fremst skyldtes at mediene hadde dynget dem ned i innsynsbegjæringer og tatt ting ut av kontekst, sier Raknes.

Et av hans ekspertområder er krisekommunikasjon.

Han beskriver dette som en slags «aggressiv strategi», der man i stedet for å ta selvkritikk går til angrep på den som hevder at man har gjort noe galt.

KAN KRISER: Ketil Raknes er ekspert på krisekommunikasjon. Han jobber som høyskolelektor og leder for Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Foto: Høyskolen Kristiania
KAN KRISER: Ketil Raknes er ekspert på krisekommunikasjon. Han jobber som høyskolelektor og leder for Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Foto: Høyskolen Kristiania Vis mer

Han viser til at Bjørnland i 2021-talen uttrykker sympati med NNPF-medlemmer i salen, etterfulgt av at hun kaller situasjonen for «en underlig greie».

- Altså; «stakkars oss som blir hengt ut av skandalehungrige journalister», sier Raknes.

Én uttalelse særlig illustrerende

Høyskolelektoren mener at kontrasten til 2022-talen er stor:

- Her har hun gått fra motangrep til selvkritikk og beklagelse. Det sies tydelig at politiet har gått over streken og at selvkritikk og endring er helt nødvendig for at politiet skal opprettholde sitt omdømme.

Raknes mener særlig én del av Bjørnlands tale illustrerer dette, nemlig når hun sier:

«Jeg tror Rolleforståelsesutvalget kommer til å finne at ting ikke har vært helt på stell altså, med tanke på at man har vært tydelig på når man har vært politi og NNPF, hvordan det har vært med økonomiske godtgjørelser, etc. etc.»

- Med andre ord: Det vi gjorde var galt og når politiet bryter loven er det ekstra alvorlig, utdyper Raknes.

- Skifter strategi

Han mener endringen i retorikk tyder på at Bjørnland har fått tydelige signaler fra Rolleforståelsesutvalget om at det de har funnet er dypt kritikkverdig.

Med talen kommuniserer politidirektøren til sine egne at de må forberede seg på kritikk, ifølge Raknes.

Høyskolelektoren kaller dette «typisk krisehåndteringsstrategi».

- Man skifter strategi etter hvert som flere fakta kommer fram, fordi man ser selv at man ikke kan overleve raset av kritikk som kommer. Det sitter alltid langt inne, særlig for ordensmakten selv, å innrømme at de ikke har forholdt seg til lovverket.

Han opplever at Bjørnland forsøker å løfte saken til å handle om noe større enn NNPF; nemlig folks tillit til politiet som institusjon.

- Dette er vanskelig for henne, for alle ansatte forventer at sjefen forsvarer dem mot kritikk, og hun vil ikke se ut som hun kaster egne ansatte under bussen.

Raknes mener det er «interessant at det har tatt politiet så lang tid å innse at sammenblandingen var uholdbar», og tolker det som et tegn på hvor sterkt NNPF har stått internt i politiet.

Bjørnland: Mange diskusjoner internt

Dagbladet har spurt politidirektøren om hun selv er enig i påstanden om at hun har endret måten hun snakker om granskingen på fra 2021 til 2022.

I et skriftlig svar viser Bjørnland til at «det har gått ett år»:

- Debattklima er ett annet i dag og mange diskusjoner er ført internt og eksternt. Rolleforståelsesutvalget ble nedsatt av Justisdepartementet etter anmodning fra POD. Jeg har siden da også kommunisert at vi må forvente kritikk. Utdraget fra innlegget må forstås inn i det polariserte debattklima som var på den tida, svarer hun.

- Ser politidirektøren annerledes på rolleblandingssaken mellom politietaten og NNPF nå, enn det hun gjorde for et år tilbake? Hvis ja, hva har endret seg?

- Jeg er glad for at mange ting er ryddet opp i knyttet til forholdet mellom politiet og NNPF som en interesseorganisasjon. Det gjelder kontingent-trekk, bruk av e-poster og bruk av uniform, samt nye rutiner og retningslinjer for bierverv.

- Må tåle kritikk

Politidirektøren avviser imidlertid at hun er kjent med Rolleforståelsesutvalgets konklusjoner, eller at hun har fått indikasjoner på at de har gjort funn som kan svekke tilliten til politiet.

På spørsmål om hvilke forventninger hun har til rapporten, svarer hun at hun forventer at den vil være «grundig». Hun sier også at forbedringspunkter som eventuelt framkommer vil følges opp i etaten.

- Som fagdirektorat må vi lytte og tåle kritikk for å videreutvikle oss, sier Bjørnland, og peker blant annet på at hun denne høsten har hatt møte med de ruspolitiske organisasjonene Actis, Fagrådet og Preventio, som har ulikt syn på ruspolitikken.

- I tillegg ønsker jeg å understreke at forebyggende arbeid på rusfeltet ikke er en oppgave for politiet alene, den må løses i samarbeid med blant annet familien, skole, frivilligheten, helse og barnevern.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer