Fra postmann til healer

RØROS (Dagbladet): - Slitsomt, sier Robert Skjærstad, og går krumbøyd, mysende i en lokal snøstorm opp Kjerkegata på Røros. Bakken er ikke problemet, men tida. Om formiddagen spiller han inn film på Røros. Så flyr han til Bergen, via Trondheim, for å spille friteater om kvelden. Attpåtil en dobbeltforestilling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Slitsomt, men innmari moro, smiler skuespilleren, som nesten daglig, og i hvert fall ukentlig, kan glede seg over nye, fantastiske omtaler av spillefilmdebuten hans, «Budbringeren». I gårsdagens Dagbladet ble The Guardians anmeldelse av filmen referert.

- Oj, da! Det var da svært! Skjærstad leser, smiler, smiler enda bredere og til slutt ser han nesten brydd ut. Anmelderen mener «Budbringeren» og Skjærstads tolkning av postmann Roy går utenpå absolutt alt.
- Klart det er flott å lese om at også andre enn nordmenn liker filmen, vedgår han. - Virkelig fint.

Og der skiller kanskje «Budbringeren» seg fra andre norske filmer vi «liker godt».

Healer

På Røros er Skjærstad for å spille i en nordisk samproduksjon som får premiere tidlig i 1999. «Magnetisørens femte vinter» er en tittel som kanskje ikke får kinoene til å investere i nye køordningssystemer, men tittelen kan bedra...

- Jeg spiller assistenten til en magnetisør, en slags healer som bruker hypnose og «magnetiske bevegelser» for å helbrede sjuke. Det går på konflikten mellom alternativ medisin og skolemedisin, og det i en historie som utspiller seg for 180 år siden, forklarer Skjærstad.

Han er nøye med å understreke sin egen status i filmen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er et utpreget herre/tjener-forhold, og jeg er den underdanige tjeneren.

- Ditt eget forhold til alternativ medisin?
- Nei, spør ikke meg, jeg er bare assistenten! Jeg er ikke involvert i denne magnetismen, jeg bare fungerer som informant, forteller hva som rører seg i byen, sprer ryktet om magnetisørens helbrederevner og jobber litt i bakgrunnen.

- Du er datidas GeelmuydenKiese?
- Jeg driver vel med PR i hvert fall, ler Skjærstad. Vindkastene utenfor Bergstadens Ziir truer med å føyke ham ned Kjerkegata.

Oslo neste

I går spilte han siste forestilling på Bergen Internasjonale Teater, så da skulle en tro det blir roligere dager for Robert. Men den gang ei!
- Fra mandag spiller vi på Black Box i Oslo. Både «Faust» og Brechts «Die Massnahme», «Forholdsreglen». Det blir tre- fire dager. Men så kommer jeg til å jobbe med film hele våren.

Friteater fascinerer Skjærstad. Det er derfor han er så ofte å se på plakaten i slike sammenhenger. Men ikke bare derfor.

- Det er fritt, og jeg vil jobbe med masse forskjellig. Ikke bare frie grupper eller institusjonsteater, sier Skjærstad. Han har to år på Nationaltheatret bak seg også, og han har spilt i Jon Fosses «Natta syng sine songar» på Rogaland Teater. Teaterskolen har han ikke, men Hollywood Reporter roser ham like fullt både for spill og «en vinnende sjarm».

Wirkola-nummer

Med spillet sitt i «Budbringeren» sørget han for at forventningene ligger himmelnært før langfilm nummer to.

- Nå skal du hoppe etter ditt eget Wirkola-nummer...
- Ja, fy f... Det gjelder å ta de rette valgene. Jeg er veldig spent, for dette er en svær produksjon. Noe helt annet enn på «Budbringeren». Der jobbet vi så tett, og vi holdt oss på Grünerløkka. Jeg bodde 10 minutter unna innspillingsstedet. Nå hadde vi kostymeprøver i Stockholm og prøver i København, og vi spiller inn her på Røros...

- Men hva føler du sjøl? Blir det bra?
- Manus er i hvert fall veldig spennende, men sjøl har jeg så vidt begynt jobben her oppe. Dessuten blir jeg så trøtt...

- Å?
- Ja, det er så mye frisk luft her, så mye oksygen. Det er uvant for en fra Grünerløkka.