Fra profesjon til profitt

Advokater har alltid båret kappen på begge skuldrer. Til et visst punkt er det jobben deres, skriver John O. Egeland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HISTORIENS FØRSTE kjendisadvokat var romeren Markus Tullius Cicero som levde fra 106 til 43 før Kristus. Han var kjent for sine store kunnskaper om filosofi, poesi og juss. Ikke minst var Cicero en sylskarp og medrivende taler. Samtidig var han ytterst fleksibel med tendens til å forandre posisjon i takt med endringer i det politiske klimaet. Cicero brukte sitt faglige og oratoriske talent i tjeneste for dem som hadde den politiske og økonomiske makten. Det går altså en to tusen år gammel linje fra Romas folketribuner til de feite advokatfabrikkene på Aker Brygge og andre fornemme adressen. Jussen følger pengene og politikken som en evig skygge.

I DAG STARTER Den Norske Advokatforening feiringen av sitt 100-årsjubileum. Det skjer med betydelig selvbevissthet, men også med en viss selvransakelse. Yrket er i sterk vekst. Det er også i sterk forandring. En omfattende rettsliggjøring preget av rettighetspolitikk øker etterspørselen etter juridisk hjelp. Samtidig øker kravene til inntjening med fortjenestemarginer som tidvis skraper himmelhvelvet. Mens juristene i tidligere tider var stolte over å være rettens og rettferdighetens tjenere, er det stadig flere som i stedet jager sin egen bunnlinje. Ved jubileet er yrkets hovedtendens en overgang fra profesjon til forretning.

JURISTER ELSKER å diskutere advokatrollen. Noen slik rolle finnes ikke. Derimot har vi tre hovedtyper av advokater. Forsvarsadvokaten er ofte den mest synlige, helst i ulike helteroller der den lille mann står mot en mektig og nådeløs motstander. Men også som forsvarer av den siste rest av lovbryteres menneskelighet og rett. Nokså ofte ser vi at enkelte forsvarere viser større talent for rampelysets stimulanser enn for jussen strenge logikk. I den andre enden av skalaen finner vi allmennadvokaten som er nokså usynlig, men meget viktig som rådgiver når det gjelder vanlige folks juridiske problemer med skilsmisse, huskjøp osv. Til slutt har vi den moderne forretningsadvokaten, imellom en person i råsilkedress og haiskinnssko, alltid noen meter bak pengesterke klienter. Advokatrollene spenner altså over et helt univers: fra forsvar av samfunnets laveste og utstøtte, til konstruksjon av kapitalens kjeltringstreker når det gjelder skatt og finans.

HELE RETTSOMRÅDET reflekterer samfunnets endringer og skiftende verdier. Ja, i realiteten med større presisjon enn andre arenaer. Det er innenfor justisområdet at verdivalgene kodifiseres og regelbruddenes konsekvens utmåles. Derfor er det kanskje ikke så rart at gammeldags ordentlighet og integritet må vike for juridisk smartness og advokater i rollen som medierådgivere. Utviklingen av de store advokatfabrikkene og forretningsjussens stjernestatus har nøye sammenheng med framveksten av en kommersiell vinnerkultur hvor resultatene er langt viktigere enn metodene. I dag er advokatens premie eventyrinntekter snarere enn borgerlig tillit og aktelse. Derfor ser vi at penger og det servile forholdet til klienten også påvirker strafferettsadvokatenes prioriteringer og væremåte. Vi aner konturene av advokaten som leiesoldat – også i saker hvor det er lite behov for juridisk veiledning eller kunnskap.

SELVFØLGELIG ER advokatstanden full av unntak fra denne tendensen. Like fullt er det bekymringsfullt at viktige skanser faller når behovet for rettshjelp øker og hvor det foregår en maktoverføring fra politiske institusjoner og til rettsområdet. Fordi politikk i økende grad formuleres som lovfestede rettigheter, må folk oftere gå til advokat for å få rett. Reguleringer kryper fram på alle samfunnsområder, ikke minst fra EU-systemet. I denne situasjonen åpner det seg et gap mellom folks behov for rettshjelp, og hva de har mulighet og råd til. Her oppstår en ny form for klassejustis: Det er ikke loven, men advokatens salær, som stenger for rettferdigheten. Finner vi ikke løsninger på dette, blir lov og rett en sak for lommeboka, ikke lovboka.

RETTSSTATEN ER helt avhengig av gode advokater. Skal enkeltmennesket få sin rett mot staten eller en mektig økonomisk motstander, må han ha assistanse av ekspertise som minst er på høyde med motpartens.

Denne jevnbyrdigheten er også nøkkelen til den meget viktige rolle advokatene spiller i selve rettsdannelsen, bl.a. overfor Høyesterett. Det er advokatene som leverer det juridiske grunnlaget som lovfortolkningen bygger på. Det er mer av dette vi ønsker oss i forbindelse med jubileet. Rettferdigheten må også gå med overskudd.