Fra rentesjokk til rentejubel

25. august 1998: Norge våkner til et kraftig rentesjokk. Daværende sentralbanksjef Kjell Storvik satte opp renta med 2,5 prosentpoeng. I dag ett år etter forventer markedet at Norges bank vil kutte renta. Nå peker de fleste økonomigrafer i riktig retning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det betyr at du snart kan forvente et hyggelig rentebrev fra banken. Da sentralbanksjef Storvik satte opp renta 25. august i fjor, ga han samtidig opp å forsvare kronekursen og lot krona flyte fritt.

Kort tid etterpå fikk boliglånskunder over hele landet sjokkbrev fra banken med varsel om at renta ville stige til over 10 prosent. Høsten ble et langt økonomisk mareritt:

Aksjekursene stupte med 30 prosent.

Oljeprisen fortsatte nedturen til 10 dollar fatet.

Boligprisene opplevde det største fallet siden 1992.

Bedre tider

I ettermiddag venter «alle» at Storviks etterfølger Svein Gjedrem skal senke Norges Banks rente til bankene. Den norske Bank har tatt rentekuttet på forskudd og varslet i går at boligrenta skal senkes med 0,25 prosentpoeng. Flere banker vil ventelig følge DnBs eksempel i ukene som kommer, siden pengemarkedsrenta har falt betydelig de siste ukene.

Aksjekursene på Oslo Børs er på sitt høyeste nivå i 1999 og mangler bare 16 prosent på å nå «all-time-high». Boligprisene er igjen skyhøye.

- Kan vi derfor friskmelde norsk økonomi?

- Jeg vil vente til etter statsbudsjettet med å friskmelde pasienten, sier sjeføkonom Nils Terje Furunes i Sparebanken NOR.

Lært leksa

Flere økonomer som Dagbladet har snakket med, frykter at dagens oljeinntekter kan lede politikerne til å love penger uten å se på utgiftene i statsbudsjettet.

- Jeg tror politikerne har lært en verdifull lekse det siste året. Nemlig at det er en nær sammenheng mellom et edruelig budsjett og lavt rentenivå, sier Furunes.

«Jeg vil vente til etter statsbudsjettet med å friskmelde pasienten»