Fra romfart til kunstgjødsel

Kristian Birkeland var en av grunnleggerne av Norsk Hydro. Men han var også en naturvitenskapsmann av internasjonalt format.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TA EN TITT på den blå 200-seddelen. Den prydes av en av Norges fremste vitenskapsmenn gjennom tidene. Men Kristian Birkeland er kommet i skyggen av Sam Eyde som nasjonalt ikon, og som industri- og nasjonsbygger. Det henger dels sammen med at Sam Eyde fikk leve nær et kvart århundre etter at Birkeland døde i 1917. Han kunne skrive deres felles historie slik han ville at den skulle huskes og forstås. Dessuten står det en spesiell eventyrglans av Eyde, som industrigründer og generaldirektør. Han kunne måle seg med de store i Europa. Men i den internasjonale forskningsverdenen er det ikke tvil om at Birkeland rager høyt over Eyde, og uten hans kunnskaper og eksperimenter ville ikke Eyde ha klart å lage kunstgjødsel på Rjukan. Som vitenskapsmann var han av nobelprisklasse. I sin grunnforskning lå han foran sin tid, hans ideer om elektromagnetisme og andre fenomener i jordas øverste atmosfære, inngår i grunnlaget for moderne romfart.

DETTE ER BAKGRUNNEN for at Det Norske Videnskaps-Akademi hvert år arrangerer en Birkeland-forelesning av framtredende internasjonale fysikere. Men siden vi i år både feirer uavhengigheten fra Sverige, Norsk Hydros 100-årsjubileum, Albert Einsteins relativitetsteori og fysikk som vitenskap og basis for vår velferdsstat, er det naturlig å la alle fire begivenheter konvergere i Kristian Birkeland. Nettopp gjennom hans navn kan alle disse jubileene ses og forstås. I dag blir han hyllet i Universitetets gamle festsal med forelesning av amerikaneren William J. Burke. For hundre år siden holdt Birkeland en forelesning samme sted for å markere starten på Norsk Hydros kunstgjødselproduksjon, mens Sam Eyde talte til sine ingeniørkolleger i Polyteknisk forening.

SELV OM BIRKELANDS navn for alltid vil være uløselig knyttet til Hydro, er hans virke som vitenskapsmann, foreleser og universitetspolitisk strateg av minst like stor betydning. Sammen med de to andre B-ene som dominerte norsk naturvitenskap mot slutten av 1800-tallet, Vilhelm Bjerknes og Waldemar Brøgger, symboliserer han gjennombruddet for naturvitenskap i det norske system, skriver Rune Slagstad i sin bok «Kunnskapens hus». Gjennom deres virke grep den vitenskapelig baserte akademiske forskningen inn i den ingeniørdrevne moderniseringen av landet som fortsatte sin seiersgang gjennom «den nye arbeidsdagen» etter 1905 og fram til gjenoppbyggingen av den moderne industristaten etter 2. verdenskrig og oljegjennombruddet i 1970-åra. Dette er en stolt del av den norske historien, nå glitrende gjenfortalt gjennom Hydros historie i 3 bind, som ble presentert i går. Det moderne Norge ble bygd gjennom industrialisering og demokratisert gjennom nasjons- og institusjonsbygging, og hadde Norsk Hydro som hjørnestein.

BIRKELAND fikk et kort liv, knapt 50 år, men gjennom sin teoretiske og praktiske idérikdom ble han både vitenskapsmann og industribygger i megaklassen. Hadde han fått midlene til det av Wallenberg i 1906, kunne han ha splittet atomet til energi, noe Einstein la det teoretiske grunnlag for i 1905. Men det han gjennomførte, plasserer ham i første rekke som samfunnsbygger. Det fortjener mer enn en inflatert 200-lapp.