Fra røyk til gull

Camel-reklamen på Times Square i New York har for lengst sluttet å puffe røykringer ut i lufta. I Kongressen i Washington er tobakkssponsede senatorer på defensiven overfor kolleger som er i ferd med å bøye tobakksindustrien i knestående. Nye avgifter og nye store rettsforlik vil suge milliarder ut av deres kasse i kompensasjon for tobakkens helseskader.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

President Bill Clinton vil heve prisen på sigaretter, slik at debutalderen for røykere kan øke med noen år. For det er større sjanse for at en 21-åring ikke begynner å røyke enn en 15-åring. I Sverige går man imidlertid den andre veien: I vårbudsjettet, som ble lagt fram tirsdag, reduseres sigarettavgiften slik at prisen på en pakke går ned fra 45 til 36 kroner. Regjeringen håper med det å få bukt med den økende smuglingen, mens norske kjøpmenn frykter ny handledisk ved Kjølen.

  • Slik tar den lille nikotinpinnen opp i seg mange trekk ved samfunnet mot slutten av dette århundret. Den representerer et tradisjonsrikt landbruksprodukt. Samtidig er den blant de industriprodukter som ikke bare har overlevd inn i det postindustrielle samfunn, men som stadig øker sin profitt. I dag produseres 5,5 billioner (eller var det trillioner?) sigaretter pr. år, det vil si nesten 1000 sigaretter pr. hode på jordkloden.
  • Sigaretten symboliserer noen av hovedtrekkene ved den moderne globaliserte økonomi: De nasjonale merkene forsvinner, mens vinnerne er de velkjente fra anglo-amerikansk tobakksindustri, som blir større og større og representerer mer og mer av penger og makt. Men den største tobakksprodusenten i verden i dag er Kinas nasjonale tobakksselskap.
  • Tobakksindustrien har lagt under seg verdensdel for verdensdel de siste hundre år. Da de industrialiserte landene i Amerika og Europa var erobret i første halvdel av dette århundret, rettet tobakkens multinasjonale selskaper seg mot Latin-Amerika, for så nå i de siste tiår å konsentere seg om utviklingslandene i Afrika og Asia og de frigjorte markedene i Øst-Europa. Disse erobringene er resultat av en systematisk og aggressiv markedsføringsstrategi. Også på det området har sigarettindustrien vist vei: Det gjelder å skape et sug etter produktene, og det er som kjent enklest gjennom å hekte folk på nikotinen.
  • Derfor sto representanter for sigarettprodusentene på Ellis Island i New York havn og delte ut sigaretter til de millioner av immigranter som kom til USA med forhåpninger om en ny tilværelse i frihetens enorme land. Alle som kom fikk gratis en pose sigaretter som velkomstgave fra den store sigarettgründeren James Buchanan Dukes fabrikker i Durham, North Carolina.
  • Men sigaretter er i dag sterkt knyttet opp mot det moderne, til livsstil. «Kent's got a thinking man's filter and a smoking man's taste», het det i den første tv-reklamen for sigaretter jeg husker fra 1950-åra. Nå hører vi om The Marlborough man, i jeans og westernhatt, en kjekk kar med sans for det forfinede i det røffe, og sannelig har ikke bildet også en touch av frisk luft og rennende vann i bakgrunnen? Sigaretter er knyttet til forestillinger om frihet, til selvstendighet og individualitet.
  • Men sigaretten har også i seg den moderne livsstils motstykke; den betyr store helseskader og enorme belastninger på fellesskapet. Ifølge Verdensbanken tar en sigarettrøyker gjennomsnittlig mellom en og fem prosent av familiens samlede inntekt. I land som Kina er andelen 17 prosent. I mange u-land bruker familier med en sigarettrøyker mer på tobakk enn på helse. I USA har de beregnet helsekostnadene ved røyking til 400 milliarder kroner, eller om lag 15 kroner pr. pakke sigaretter som selges i landet.
  • Utenfor de store skyskraperne i New York kan du i dag se en flokk kvinner og menn som stikker seg bort med en sigarett i munnen. De er drevet ut av kontorene av restriksjoner pålagt dem av så vel myndigheter som eiere. Røykeseksjonene på restaurantene på Manhattan er små og ofte folketomme. Kampen mot røyken er blitt stor politikk og dyr juss. Og i kjølvannet av restriksjoner og høye avgifter dukker smuglerne opp, slik de gjorde da alkoholforbudet ble forsøkt. Men det er nok for mye penger i tobakken til at den kan utryddes. Dronning Elisabeth I hadde mer rett enn hun ante da hun sa til Walter Raleigh da han kom med tobakken til England på slutten av 1500-tallet: «Jeg har hørt om mange som har latt gull gå opp i røyk, men De er den første som lar røyk gå opp i gull».