Fra «seier» til «suksess»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld og visepresident Dick Cheney var noen av dem som overbeviste president George W. Bush om at en relativt liten og mobil amerikansk ekspedisjonsstyrke kunne invadere, erobre og gjennomføre regimeskifte i Irak. Irakerne ville juble over sin nyvunne frihet, oljeproduksjonen ville ta seg opp og betale for gjenoppbyggingen, og de amerikanske styrkene ville være hjemme til kalkunmiddag på Thanksgiving som alltid feires den siste torsdagen i november.

Overbevist om at det var slik det var, holdt Bush tale hos den konservative hjernetrusten på American Enterprise Institute som hadde «dokumentert» dette scenariet. Der beskrev Bush hvordan et fritt og demokratisk Irak ville fungere som et fyrtårn i Midtøsten og lede massene ut av middelaldersk mørke og diktatur til amerikansk frihet og demokrati.

Natt til i går talte Bush til det amerikanske folket. Styrkene kommer ikke hjem til denne Thanksgiving heller, etter fire år med krig og snart fire tusen døde soldater. Ikke på flere tiår vil de gjøre det. Men nå er presidenten blitt «overbevist» av sine generaler i Irak om at han kan trappe ned de styrkene han har trappet opp siden januar.

Sannheten er at det amerikanske forsvaret ikke har bærekraft til å holde 160 tusen soldater i Irak lenger enn til våren. Tilgangen på frivillige er ikke stor nok, og innføring av verneplikt for å holde i gang en selvvalgt krig som folket er bastant imot, er ikke mulig.

President Bush snakker ikke lenger om «seier» i Irak. Nå lover han «suksess», som etter hvert blitt så mangt, men svært, svært langt fra det fyrtårnet han beskrev på American Enterprise Institute. Det presidenten ikke får seg til å innrømme, er at han ikke aner hvordan han skal få en slutt på den krigen og det blodige kaoset han selv har skapt i Irak.