Fra stemmefiske til laksefiske?

I går kveld kom bekreftelsen på ryktene: Uffe Ellemann-Jensen trekker seg som partileder i Venstre og fra toppen av dansk politikk. Det borgelige regjeringsalternativet har dermed falt fullstendig sammen etter valget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Uffe Ellemann-Jensen er den mest markante politikeren i dansk politikk og en av de mest frittalende i hele Norden. Det har gjort ham til en stemmesluker for Venstre, men ikke helt troverdig som statsministerkandidat i mange andre leirer.

Og det var nettopp statsministerstolen han hadde drømt om. Et titalls stemmer på Færøyene skilte ham fra den plassen. I en tiårsperiode fra 1982 til 1993 var han utenriksminister - nå var tida inne til å høste gevinsten av en enorm framgang for partiet hans på 1990-tallet. Det glapp overraskende i den siste timen.

For gammel

På en pressekonferanse karakteriserte den 56 år gamle Uffe Ellemann-Jensen sin egen posisjon som fanget mellom to aldersgrupper. Han er for ung til å trekke seg, samtidig vil han bli for gammel til å lede et parti inn i en ny valgkamp om fire år - et parti som ikke minst har tiltrukket seg mange unge velgere. Han ser det derfor som naturlig at yngre krefter overtar, og at en ny leder får god tid til å skape sin egen profil.

Det blir ganske sikkert den nyvalgte parlamentariske lederen Anders Fogh Rasmussen.

Med dette har Uffe også sagt at den sittende regjeringen har fått såpass mange muligheter til å styre at det neppe blir nyvalg før om fire år igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fornærmet

Tapet av statsministerposten er utvilsomt tyngst for ham, dernest ble han tydelig såret på tampen av valgkampen. Da han ville ta bort «lejeværdien», en særskilt boligskatt for huseiere, hadde sosialdemokratene regnet ut hvor mye Uffe med sitt rekkehus kom til å spare på skattelettelsen. Uffe ble åpenbart fornærmet.

Likeledes gikk det mer enn vanlig inn på ham at statsminister Poul Nyrup Rasmussen antydet at Uffe som statsminister kunne gjøre et ja ved den kommende folkeavstemningen om Amsterdam-traktaten mer usikkert, fordi Uffe med sin integrasjonsvilje kan provosere tvilere til å si nei.

Selv mener han at hans avgang ikke kommer til å få noen betydning for kampanjene forut for folkeavstemningen, men på sett og vis har nei-sida nå mistet sin tydeligste motstander i en ansvarlig posisjon.

Borgerlig nederlag

Med Det Konsevartive Folkepartis katastrofale valg og Uffes avgang er nederlaget for de borgelige endelig og avsluttet. Men Uffe kan få rett, hans tilbaketreden kan på sikt gi fornyet vekst for samarbeid, fordi Fogh Rasmussen er langt mer akseptabel for mange av de borgelige, og fordi de konservative lettere kan komme seg ut av skyggen fra Uffe.

Han fortsetter i Folketinget og han er formann for Det liberale partiet i Europa. Så borte blir han ikke, og om han nå blir mer fraværende fra lyskasterne, er det ikke umulig han kan finnes hos familien i Østerdalen eller i en norsk lakseelv.

Der trives han best - når han likevel ikke får være statsminister.