Fra Televerk til Telekom

Joda, jeg går inn i 1998 med ISDN. Som annonsene sier: Det er så greit å holde telefonlinja åpen når du surfer på nettet. I sommer skaffet jeg meg mobiltelefon. Jeg falt for en annonse da også. Mot min vilje, men med økende lyst tar jeg skrittene inn i den digitale IT- og telekom-virkeligheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men det som er små skritt for meg, er store skritt for menneskeheten. 1. januar er en epoke over for et av det moderne Norges fremste symboler siden midten av forrige århundre: Telemonopolet kastes på historiens skraphaug. Av asken gjenoppstår nye Telenor i en utsatt konkurranse med verdens ledende telekommunikasjonsbedrifter. Det innebærer en mental omstilling for flere enn den tidligere forvaltningsbedriftens medarbeidere.

  • Det gamle Televerket var et politisk instrument for utviklingen av Norge. Det skulle betjene næringsliv og borgere, det bandt landet sammen. Det var også masse arbeidsplasser over hele landet. Og det var et distriktspolitisk virkemiddel. I løpet av hundre år underla Televerket seg Norge. Det banet seg vei gjennom skog og over fjell, det krysset fjorder og trådla daler. Telemontørene var uniformert med distinksjoner som en militær formasjon, akkurat som i post og jernbane. Det vitnet om stor dynamikk, men med åra innga det også en følelse av stabilitet og bestandighet. Etter hvert fikk det, som NSB og Posten, preg av det satte.
  • De siste årene har omkalfatret dette bildet. IT og telekommunikasjoner er i dag selve drivkraften på veien inn i det postindustrielle kommunikative samfunn. Det symboliserer den globaliserte virkelighet, der tid og avstand bestemmes av elektronenes hastighet, der grenser brytes ned og bare fantasien setter skranker for forestillinger om hva som kan komme.
  • Det er denne verden Telenor nå skal ut i. Men det betyr at tida er over for selskapet som samfunnsinstitusjon og redskap i politikernes hender. Kundene kan få teletjenester av hvilken som helst leverandør fra 1. januar. Telenors framtid avhenger i virkeligheten av selskapets evne til å gjøre kundene, deg og meg og alle bedriftene, fornøyde. Mange engster seg for hva det vil bety for distriktene. Men det som måtte være igjen av ulønnsomme problemområder i distriktene, er heller ikke avhengig av at det er Telenor som leverer tjenesten.
  • Denne nye situasjonen krever nok mye av Telenor. Men det krever også mye av våre politikere. Det er for så vidt intet nytt at de kommer sist: Stortinget er en av våre minst reformvillige institusjoner, det kommer seint, og sjelden godt. Politikken er motforestillingenes arena, mer enn nyvinningenes. Spesielt gjelder det i dag dem som kaller seg radikale. Derfor henger forestillingen om Telenor som forvaltningsbedrift ennå i veggene på Løvebakken. Men politikerne må fra nå av forholde seg til Telenor som en bedrift som eies av staten, ikke som et politisk virkemiddel som styres av staten. Og et viktig spørsmål blir: Skal staten eie alle aksjer, minst 51 prosent eller overlate det hele til private eiere?
  • Dette er nok vanskelige beslutninger å fatte for politikerne våre, men neppe verre enn for andre eiere av kapital til å investere i en framtid som ikke kan overskues i enhver detalj. Når Telenor er befridd for den siste rest av forvaltningsoppgaver, er det i virkeligheten selskapets evne til å skape avkastning av den investerte kapitalen som blir det hensynet staten som eier må forholde seg til.
  • Det gamle televerket var montørenes, teknikernes og ingeniørenes selskap. De drev utvikling av og forskning på ny teknologi, og har sørget for at Telenor går inn i den nye tid som en fulldigitalisert leverandør av tjenester. Teknologisk er det blant verdens beste. Det vil fortsatt tilby solide arbeidsplasser for stadig flere teknikere. For mens vi tidligere investerte i telefonutstyr som hadde utsikt til å henge på veggen våre liv ut, er omløpshastigheten blitt mangedoblet.
  • Men inntektene for selskapene vil ikke ligge i utstyret, men i tjenestene som formidles gjennom utstyret. Forskning i teknologi vil bli erstattet av innovasjon i service: Internett, nyhetstjeneste, varehandel, TV og radio, hva du måtte ønske å se eller høre. Om noen år er hele verden ett telerike av satellittbaserte teletjenester i et ekspanderende globalt marked. Det er dette Telenor ønsker å være med på fordi selskapet allerede har tatt de innledende skritt. Men hvordan og i hvilken fasong er det politikerne som må bestemme ganske snart.