Fra trygd til risk

Pensjonsordningene er i støpeskjeen. Forsikringsbransjen snakker om en revolusjon på området. Selskapene forbereder «nye pensjonsprodukter» til et ekspanderende og kjøpesterkt marked av framtidige pensjonister. Før snakket vi om «trygd» og «folk» og trodde folketrygden skulle ordne biffen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men folketrygden vil i beste fall dekke flatbiffen. Den som i sin tid var planlagt til å dekke 67 prosent av folks sluttinntekt, rekker knapt til å dekke halvparten. For folk som tjener en halv million kroner i året, vil folketrygden, etter 40 års innbetalinger, dekke 37,5 prosent. Det absolutte maksbeløp er 195000 kroner. For dem som tjener under 138000 kroner, vil ikke 40 års innbetaling til folketrygden gi mer enn minstepensjon. Den får du uansett hvordan du har stelt deg.

  • Derfor er det stadig vanligere å ha tjenestepensjon på toppen av folketrygden. Alle stats- og kommuneansatte har det. Mange funksjonærer i privat virksomhet også. Gode ordninger garanterer 66 prosents alderspensjon fra fylte 67 år og livet ut etter tretti års medlemskap i eksempelvis Statens Pensjonskasse eller KLP.
  • Men slett ikke alle har tjenestepensjon. Nesten en million arbeidstakere og to tredjedeler av alle norske bedrifter er ikke knyttet til noen slik ordning. Bedriftene har ikke villet eller tort å ta kostnadene. De ansatte har akseptert det. De færreste har så lang horisont at de regner ut hva de skal leve av om tjue, tretti år. De er mer opptatt av om jobben tilbyr mobiltelefon enn pensjonsordning. Og arbeidsgiverne i små og mellomstore bedrifter kan prise seg lykkelige som har slike ubevisste og saktmodige ansatte. For innbetalingene til Storebrand, Gjensidige og de andre forsikringsgigantene er formidable, og blir en stadig større byrde for bedriftseierne jo eldre arbeidsstokken blir.
  • Men også på dette området markerer tusenårsskiftet begynnelsen på en ny tid. Stortinget har allerede vedtatt en lov om foretakspensjon. Den skal etterfølges av en lov om innskuddsbasert pensjon, som regjeringen vil fremme like over påske. Begge lovene får virkning fra 1. januar neste år. Mens bedrifter hittil har måttet kjøpe en ganske dyr pakke hos forsikringsselskapene, betalt fastsatte premier i forhold til forpliktelsene og overlatt forvaltningen til fagfolkene, åpner det nye systemet for billigere og enklere løsninger. Dagens ordninger skal sikre den ansatte en viss ytelse (66 prosent), bedriftenes kostnader med ordningen blir da en funksjon av dette. Nå skal bedriftene kunne betale innskudd på en viss prosent av de ansattes lønn eller et fast årlig beløp. Dermed kan pensjonsspørsmål gå inn som en del av lønnsforhandlingene, sentralt og lokalt. Samtidig skal forsikringsselskapenes pensjonskunder i større grad få bestemme hvordan forsikringsmidlene skal forvaltes. Det åpner for dristigere plasseringer med større muligheter for avkastning, som kan redusere bedriftens premieinnbetalinger. Men det åpner også for tilsvarende større risiko. Stuper aksjemarkedet, har både bedriftene og de framtidige pensjonistene et problem.
  • Ap og LO har lenge vært bekymret for at innskuddsbaserte pensjonsordninger ville undergrave tilliten til folketrygden, og dermed velgernes oppslutning om den. Gjennom systematisk underregulering av folketrygdens grunnbeløp (G) har Ap-regjeringer selv bidratt til dette. Dessuten har man hevet minstepensjonen og senket folketrygdpensjonens maksytelse. Resultatet er at folketrygden er blitt vesentlig mindre verdt enn forutsatt for de aller fleste. Like fullt er samfunnets pensjonsforpliktelser skyhøye; 2700 milliarder er nåverdien av framtidige pensjonisters opparbeidede rettigheter. Til sammenlikning er det mye omtalte oljefondet på drøyt 200 milliarder. De private selskapene skylder om lag 400 milliarder kroner. Samtidig står vi foran eldrebølgen, som gjør at det i 2030 bare vil stå 1,7 yrkesaktiv bak hver pensjonist. Noe måtte altså gjøres.
  • Nyordningen vil bety at flere får pensjonsytelser ut over folketrygden, men de vil nødvendigvis ikke være like «gode» som dagens kollektive ordninger. Bedriftens pensjonstilbud vil bli et forhandlingstema mellom arbeidstakere og bedriftsledelse. Du vil kunne sjekke ståa på din egen pensjonskonto og den forventede verdi på Internett. Pensjonene vil få mer preg av skreddersøm enn konfeksjon. Din forhandlingsstyrke avgjør om det blir en Armani eller en Dressmann.