Fra trygghet til gambling

Carl I. Hagen vil gi deg Statoil-aksjer for 6000 kroner. Jan Petersen vil selge deg Statoil-aksjer med rabatt. Kjell Magne Bondevik og Lars Sponheim vil gjerne at du kjøper Statoil-aksjer, men nøler med å gi rabatt. Odd Roger Enoksen vil ikke privatisere Statoil i det hele tatt. Og Jens vet ikke ennå...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Her må jeg trå forsiktig. Spør Olav, svarer statsministeren da Dagbladet spør om det kan tenkes at folk flest kan få kjøpe Statoil-aksjer - ikke bare utenlandske giganter som Ruhrgas og Gaz de France.

Og Olav Akselsen svarer omtrent som Kjell Magne Bondevik: - Det har vi ikke tatt stilling til ennå - det har ikke vært drøftet.

Men olje- og energiministeren avviser ikke en ny «folkeaksje». Og i Stortinget er stemningen positiv.

DE FÆRRESTE av oss henger med i detaljene når Statoil skal privatiseres. Enda færre får varme eller kalde følelser av spørsmålet om hvem som skal eie og bestyre vårt oljeselskap. Men mulighetene til et godt aksjekjøp i landets mestproduserende gullgruve kan kanskje få Ola og Kari til å lette på øyelokket?

I går kveld deltok vi på en, ifølge Jens Stoltenberg, «beslutning av historisk betydning».

Tidligere industriminister og Statoil-styreformann Finn Lied går enda lenger, og mener det dreier seg om «den viktigste økonomiske beslutningen på 100 år».

På pressekonferansen i går foreslo regjeringen at staten skal redusere sitt eierskap i Statoil fra 100 til mellom 90 og 75 prosent. Det betyr at verdier for mellom 10 og 37 milliarder kroner skifter eier i løpet av neste sommer.

Dessuten skal 20 prosent av statens andeler av den ubegripelige forkortelsen SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement i olje- og gassektoren) i hovedsak selges til Statoil og Norsk Hydro. SDØE er selve gullkalven, med en verdi anslått til 660000000000 kroner, eller 660000 millioner kroner, som Carl I. Hagen pleier å si.

- VI SNAKKER ALTSÅ om store verdier, sa den forhenværende tømmermann med geografi mellomfag, Olav Akselsen fra Stord. Et ikke ubetydelig understatement.

Selv undrer vi oss over at Akselsen er så sikker i sin sak. At han ikke en eneste gang snubler i nullene eller rørledningene, men er skråsikkert overbevist om at dette går veien «for Norge, for det norske folk og norsk økonomi». Og selvsagt for Statoil.

- Det hviler et nesten uhyggelig ansvar på dem som vil føre disse verdiene bort fra fellesskapet, mener Finn Lied.

Men ingen nevner at statens 32 oljeprosjekter på norsk kontinentalsokkel i løpet av 1990-tallet har hatt kostnadsoverskridelser på til sammen 58 milliarder kroner, ifølge Riksrevisjonen. Pinlig for staten, for tidligere olje- og energiminister Jens Stoltenberg og for Statoil.

Likevel. Olav var pressekonferansens konge. Like sterkt som 35-åringen i forrige stortingsperiode sto på barrikadene mot bygging av gasskraftverk i Norge, like rutinert inntar han i prinsippet nå det motsatte standpunkt: Nå dreier det seg ikke lenger om å spare miljø for forurensning, men om å ha fokus på fortjeneste, effektivisering, fusjoner og strukturendringer i det europeiske gassmarkedet. Men mest av alt om å tyne ut mest mulig olje og gass fra hvert enkelt felt i havet rundt Norge. Og om å gjøre Statoil sterkt. Slik at deler av vår felles oljeformue kan investeres i land som Aserbajdsjan, Kasakhstan, Nigeria og Angola.

For privatiseringen av Statoil handler også om sterkt økt risiko i forvaltningen av en stor bit av vår felles formue. Da har politikerne tidligere prioritert trygghet foran gambling: Da oljefondet ble opprettet, var selv Hellas et for farlig land for norske oljekroner, og fremdeles er de aller fleste utviklingsland forbudt investeringsområde for norske oljeinntekter.

- Men verden åpner seg, slo Olav Akselsen fast.

Og da blir prioriteringen annerledes. Med større risiko, som kan gi større fortjeneste. Spennende tider for oss som kan få «folkeaksjer» i lommeboka.

Selv om det foreløpig (som vanlig) bare er Carl I. Hagen som har fuktet fingeren, stukket den i været, forstått hva som kan begeistre, og diktert det inn i partiprogrammet.

- Folk bør få aksjer. Hvorfor skal de kjøpe noe de allerede eier? Vi vil at 15 prosent av aksjene i Statoil deles ut til folk flest, sier Hagen. Og viser til at statsministeren flere ganger har understreket at Statoil tilhører det norske folk. Høyres energipolitiske talsmann Jan Tore Sanner, er ikke fullt så raus som Hagen, men vet at Høyres holdning vil ligge mye nærmere det endelige resultatet.

- Vi er åpne for å utstede en folkeaksje i Statoil. Men vi har ennå ikke tatt stilling til hvordan en slik ordning skal være. Vi mener det vil være naturlig å gi folk noen økonomiske stimulanser, en rabatt, for å kjøpe Statoil-aksjer, sier Sanner.

SENTRUMSKAMERATENE har ikke drøftet folkeaksjespørsmålet ennå, verken hver for seg eller samlet. Men Senterpartiet er i hvert fall, foreløpig, mot å privatisere Statoil, mens både KrF og Venstre er for.

Og både Lars Sponheim og Kjell Magne Bondevik er åpne for tanken om folkeaksjer.

- En eventuell rabatt må vi komme tilbake til, sier Bondevik, mens Venstre-leder Sponheim mener Statoil-aksjen egner seg bedre som folkeaksje enn Telenor-aksjen.

- Men vi har ikke tenkt igjennom om det bør gis rabatt. Ofte er innpakningspapiret like viktig som rabatten, sier Sponheim - hva han nå mener med det. Senterparti-leder Odd Roger Enoksen har heller ikke tenkt gjennom eller diskutert folkeaksjemodellen med sin partigruppe.

- Ut fra vår ideologi er det en fordel med en størst mulig nasjonal eierandel. At aksjen blir spredd mest mulig blant folk i Norge, er derfor ikke noen dårlig idé, sier Enoksen.

Kanskje ikke. For det handler jo, ifølge Olav Akselsen, til sjuende og sist om «korleis me skal forvalta olje- og gassressursane våre på en klok måte - i eit langsiktig perspektiv».cato.vogt-kielland@dagbladet.no

<B>DELPRIVATISERES:</B> Regjeringen legger opp til at Statoil skal børsnoteres og åpnes for private investorer i løpet av neste år. Staten skal sitte med mist to tredjedeler av eierskapet i selskapet. Privatiseringen av Statoil handler også om økt risiko i forvaltningen av den stor bit av vår felles formue.