Fradrag for kontingent

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skattefradraget for fagforeningskontingent har levd en omskiftelig tilværelse i takt med skiftende politiske flertall på Stortinget. Tanken bak fradraget har vært å stimulere til fagforeningsmedlemskap, ved at utgiftene til kontingent på denne måten blir lavere. Politikerne har sett det som en fordel at arbeidstakerne er organisert. Det har sørget for ordnede forhold i arbeidslivet.

Inntektsfradraget var i mange år 1800 kroner. Det ble så redusert til 900 kroner, for så igjen å bli økt til dagens 1450. Den siste økningen var regjeringens bidrag i et samarbeid om å få lønnsveksten ned mot veksten hos våre handelspartnere.

Det er partiene på venstre side, Ap og SV, som har vært mest for å bruke skattefradrag som incitament for å opprettholde organisasjonsgraden. Og det er enda mindre tvil om at de store organisasjonene, med LO i spissen, kjemper for fradragsretten med nebb og klør. Skattefradraget gir flere medlemmer og større innflytelse. Og det har gjennom tidene også muliggjort kontingentøkninger.

Nå melder NRK Dagsnytt at regjeringen vurderer å fjerne fagforeningsfradraget i forbindelse med den nye skattereformen. Det vil i så fall være i tråd med Skauge-utvalgets anbefalinger. Utvalget mener dette fradraget ut fra en skattefaglig vurdering er ufornuftig, på samme måte som fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, som spesielt har vært KrFs greie når partiet har hatt regjeringsmakt.

Skauge har sikkert rett, ut fra en skattefaglig vurdering. Men ut fra en politisk vurdering vil spørsmålet fortone seg annerledes. Finansdepartementets egen tabell over virkningen av skattereformens ulike forslag viser at det er personer med de høyeste inntektene som får de største skattelettelsene, blant annet på grunn av redusert formuesskatt, som primært er Høyres bidrag. Lettelsenes usosiale profil vil bli enda tydeligere hvis fradraget for fagforeningskontingent fjernes. Det vil utvilsomt føre til konflikt og ikke samarbeid mellom myndighetene og de store organisasjonene. Hva som er skattefaglig fornuftig, er i høyeste grad en politisk vurdering.