Frafall i videregående opplæring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utdanning: I et debattinnlegg 25. juni kritiserer Jan-Eirik Vestnes meg for å svikte den gruppen voksne som ikke har bestått videregående opplæring og som sliter med lav kompetanse og arbeidsledighet.

Kunnskapsdepartementet la 12. juni fram en stortingsmelding – Utdanningslinja – som behandler helheten i samfunnets kompetansebehov, og foreslår en rekke tiltak for å løse de mange utfordringene på feltet. Det altfor høye frafallet fra videregående opplæring var en viktig motivasjon for å utarbeide denne meldingen. Kun 70-80 prosent av ungdomskullene gjennomfører og består videregående opplæring, og disse tallene har vært stabile lenge. De som ikke gjennomfører er overrepresenterte i kriminalstatistikken, er ofte arbeidsuføre eller er ute av jobb av andre grunner. «Mentalt frafall» fra ungdomsskolen, og svake lese- og skriveferdigheter, er hyppige årsaker til frafallet.

Å falle ut av utdanning vil i framtiden være like alvorlig som å falle ut av arbeidslivet.

I«Utdanningslinja» foreslås blant annet et arbeidslivsfag i ungdomstrinnet som tar bedre hensyn til variasjon mellom elevene og som kan gi bedre motivasjon for flere. I det nye faget skal elevene få større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. I videregående etableres det nå mer praksisrettede løp i fag- og yrkesopplæringen. Vi styrker også rådgivningstjenesten slik at flere tar valg de vil fullføre.

Norske voksne har blant de beste rettighetene for etter- og videreutdanning i verden, og andelen som ikke har fullført videregående opplæring har sunket jevnt de siste 20 årene. Men likevel står mange uten videregående opplæring og vi ønsker at flere skal bli motivert til å ta opplæring. Regjeringen vil nå vurdere om voksne over 25 år som ikke tidligere har bestått videregående opplæring, bør ha rett til slik opplæring.

Det kanskje viktigste tiltaket regjeringen har satt i gang i perioden på dette området er «Program for basiskompetanse i arbeidslivet», BKA. Regjeringen har styrket BKA i flere omganger i løpet av perioden, senest med 20 millioner kroner gjennom krisepakken i vinter og med 20 mill. kroner i revidert nasjonal budsjett. Dette programmet har gitt mange tusen voksne arbeidstakere og arbeidssøkere mulighet til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Samlet vil dette være et viktig skritt i riktig retning for å imøtekomme Vestnes’ bekymringer.