Frakoblet kunnskap

Et gjennomsekularisert norsk akademia fornekter Guds tilbakekomst i politikken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  DE HAR FJERNET religion og politikk som fagemne ved Universitetet i Bergen, sa hun. Vi hadde diskutert hvorfor norske politikere valfartet til religiøse festivaler i skyggen av den religiøse terroren. Jeg kunne ikke helt tro det, men en telefon til Universitetet i Bergen ga henne rett. Universitetets ene ressursperson på området, professor Håkan Rydving, har forskningsfri. Og religionens tilbakekomst i politikken er ikke noe satsingsfelt, verken i Bergen eller ved noe annet universitet. Det mangler ikke på interesserte studenter, men Forskningsrådet og våre universiteter ser det ikke som en prioritert oppgave å tilføre samfunnet ny kunnskap om vår tids kanskje viktigste samfunnsfenomen. Det er i seg selv utrolig, men illustrerer også to farlige tendenser i norsk akademia.

I ETTERKANT av den såkalte kvalitetsreformen er bidrag til det samfunnet våre universiteter er del av, redusert til heft og bryderi. Å bidra til opplysning i norsk samfunnsdebatt, gjennom en tidsskriftartikkel eller en kronikk her i Dagbladet, gir ingen uttelling når forskere evalueres og midler tildeles. Det er publisering i internasjonale fagtidsskrifter som teller. På samme måte er det konkurransen i den store internasjonale forskningsverdenen som bestemmer hva norske forskere får penger til, ikke generering av kunnskap som vårt eget samfunn etterspør. Universitetet i Bergen er for eksempel verdensledende på antikken. Det betyr at i Bergen er det kunnskap om religion i antikken som gir prestisje og penger, selv om langt flere studenter vil lære om religionens betydning i dagens samfunn.

NORSK AKADEMIA er også et lysende eksempel på et vestlig problem i møte med voldelig og religiøs ekstremisme: den vedvarende overbevisningen om religionens død, som har tømt akademia for kompetanse om religionens samfunnskraft. Religion passer ganske enkelt ikke inn i en statsviters firefeltstabell, eller i en sosiologs regresjonsanalyse. Og selv om selvmordsbombene rykker nærmere, og våre egne politikere tyr til Gud i valgkampen, betrakter våre kunnskapsforvaltere fortsatt ikke religionen som en seriøs samfunnskraft. Den amerikanske sosiologen Peter Berger tok for et par år siden et oppgjør med egen og vestlig samfunnsvitenskaps tro på religionens død. -  Ved å tro at verden var så sekularisert som verden og forskerne ønsket den skulle være, tok vi utrolig feil, skriver han i boka «Many Globalizations». Derfor er det kanskje ikke så overraskende likevel at studenter i Bergen må avfinne seg med antikkens guder framfor dagens religiøse svermeri i politikk og samfunn. Et akademia som insisterer på å utdefinere eget samfunn og kilde til legitimitet, lever imidlertid mer enn farlig.