Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fram fra gjemselen

LONDON (Dagbladet): Rida Azimi (25) er en av Afghanistans unge kvinner som i dag har kastet burkaen og er tilbake i arbeid. Etter å ha vært bannlyst fra journalistjobben de siste fem åra formidler 25-åringen igjen nyheter til Kabuls befolkning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rida Azimi bor i utkanten av Kabul sammen med bror, to søstre og mora. Før Taliban-styret kom til makta i 1996 var hun nyhetsoppleser i Kabul TV. De siste fem åra har hun i likhet med sine medsøstre i det krigsherjede landet måttet skjule ansiktet hver gang hun har beveget seg ute. Nå forteller 25-åringen historien om hva som skjedde da Taliban rømte byen, og hun kunne kaste burkaen.

Tilbake på jobb

- Klokka fem om ettermiddagen banket min gamle sjef på døra. Det var første gang jeg så ham på fem år. Du kan komme tilbake på jobb igjen, sa han.

Slik beskriver Rida i dagboksform i den britiske avisa The Guardian om øyeblikket da arbeidsgiveren fortalte hun kunne komme tilbake på jobben.

Etter frigjøringa av Kabul er det flere kvinner som har fortalt historien om hvordan de overlevde under terrorregimet. Mange holdt hemmelige skoler for jenter i hjemmene sine. Rida drev skjønnhetssalong i skjul de fem åra.

- Tanta mi lærte meg alt jeg trengte vite. Jeg tenkte å reise utenlands og arbeide, men hadde ikke råd, forteller Rida som da Taliban fikk makta hadde yrkeserfaring fra radio og fjernsyn, og som leder av et magasin om kvinners rettigheter.

Hemmelig salong

- Jeg holdt på å pynte en ung brud, Farida var navnet hennes. Jeg sminket og friserte henne, vi visste at noe skjedde, skriver Rida Azimi.

Den unge bruden skulle vies den dagen Taliban-regjeringa falt. Kvinnene sto utenfor huset og så Taliban-soldater reise ut av byen. Bakpå lasteplan med våpen i hånda.

- Mens vi så soldatene forsvinne kastet jeg burkaen, vi gratulerte hverandre, forteller hun.

Dette var dagen før sjefen hennes banket på døra og ba henne komme tilbake til arbeidet sitt. Morgenen etter dro hun lykkelig tilbake til kontoret.

På TV-stasjonen tok Rida og hennes kolleger ned eller skriblet over alle tegn fra Taliban. Utstyret var maltraktert og gjennomhullet etter kamper.

Friheten viktigst

- Jeg vet ikke hvor mange som får oss inn nå. Den første kvelden på jobb hadde noen laget et barneprogram. Jeg leste opp ei melding før dette ble sendt, der jeg fortalte barna at de er fri og kan gå tilbake til skolen. Spesielt gjelder dette jentene. Dere barna er det nye folket i Afghanistan, sa jeg.

Rida synes det er spesielt viktig at barna får vite hva som skjer i landet deres: - Så leste jeg nyhetssendinga den kvelden. Først gratulerte jeg folket og fortalte at de nå er uavhengige. Det var en vidunderlig følelse, sier den unge kvinnen.

- Vi får ikke lønn ennå, alt arbeid er frivillig. Men jeg bryr meg ikke om det. Det viktige er at vi er fri, forteller Rida. Hun blir gjenkjent på gata fordi hun er tilbake i jobben sin.

Musikk og nyheter fra inn- og utland formidles igjen over eteren i Afghanistans hovedstad. Forleden sendte de en fransk film. Den fikk ikke Rida se. Hun har ikke tv hjemme.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!