- Fram med trillebagen!

- Nedbrytbare plastposer lite miljøvennlige. Renovasjonssjef rydder opp i pose-rotet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har den siste tiden vært en del debatt rundt forbud mot plastbæreposer og bruk av nedbrytbare bæreposer.

Miljøvernminister Erik Solheim gikk for noen uker siden ut og ønsket et forbud mot bæreposer av plast. Det kastes en milliard bæreposer hvert år. Dette er en voldsom sløsing av ressurser. Det kreves ca. to kilo olje for å lage en kilo plast. Sånn sett blir dette et aktverdig forslag til ressursbesparing og klimatiltak.

Problemet oppstår når man trekker inn hvor lang tid det tar for en plastpose å brytes ned i naturen. Det tar 100 år. Det er her Rimi og ICA kommer på banen og vil innføre nedbrytbare ”plastposer”.

I debatten er det viktig å skille mellom plastposer og all plast.

Når det opplyses at 76% plast gjenvinnes på landsbasis er dette ikke bare plastbæreposer, men all gjenvunnet plast. Fra husholdningene er dette i hovedsak plastemballasje; altså innpakningen på det vi tar med hjem fra butikken. De aller fleste plastposene havner ikke i naturen, de går til forbrenningsanlegg, deponier og plastgjenvinning.

I vårt distrikt, Hamarregionen, er vi i den desiderte norgestoppen når det gjelder avfallshåndtering. I 2007 sorterte innbyggerne i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange ut 79% av avfallet til gjenvinning. Dette er et resultat vi kan være meget stolte av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betyr mye for miljøet i form av mindre belastning på ressurser, mindre utslipp av CO2 og det viser samtidlig at vi er engasjerte og opplyste.

Disse nedbrytbare posene av maisstivelse eller modifisert plast skaper mer problemer enn nytte dersom de ender opp som avfall.

Det positive først; dersom posen ender opp som emballasje for restavfall som går til forbrenning vil den være tilnærmet CO2-nøytral dersom den er laget av stivelse. Dersom den havner på et deponi vil den bli omdannet til metan, som er en farlig klimagass.

Forhåpentligvis er deponiet av samme kvalitet som vårt deponi, Heggvin, slik at gassen blir energiutnyttet i en gassmotor og omdannet til CO2. Skulle plastposen havne i plastemballasjefraksjonen, er den utelukkende en forurensning som vil ødelegge for gjenvinningen.

Hvor lett blir det for den enkelte å skille mellom de nye nedbrytbare plastposer og de gamle?

Nedbrytbare plastposer lite miljøvennlige

Havner stivelsesplastposen som emballasje for matavfall, vil den skape problemer i Mjøsanlegget, vårt behandlingsanlegg for våtorganisk på Lillehammer. Der vil posen bli som en diger klump med tyggegummi som tetter og ødelegger mekanisk utstyr.

COOP Norge forsøkte stivelsesposer for ca. fem år siden, men gikk tilbake på dette da mange avfallsselskaper rapporterte om problemene. Nedbrytbare ”plastposer” har altså minimal positiv effekt på miljøet.

Et forbud mot plastbæreposene vil bare ha positiv effekt dersom vi erstatter dem med papirposer, gjenbrukbare bærenett, ryggsekker, trillebagger ol. Det er selvsagt noen som vil hevde og føle at det å måtte passe på å ta med noe å bære varene i når vi skal handle, er en urimelig belastning som ikke er til å holde ut. Er det egentlig for mye forlangt å måtte tenke på noe annet enn sin egen bekvemmelighet?

I pose og sekk

Det er også noen som er bekymret for at det da ikke vil finnes noe å putte avfallet i. Det er tull. Det er bæreposer av plast Solheim vil forby. Det er, og vil bli, mulig å kjøpe ruller med tynne plastposer som kan brukes til restavfall og plastfraksjonen. Disse er produsert med mye mindre olje enn bæreposene og tar minimalt med plass hjemme. Å bruke noen flere av disse til avfall og samtidlig fjerne en milliard bæreposer vil i sum være positivt for miljøet.

KANSKJE KOMMER DEN PÅ MOTEN? - Et forbud mot plastbæreposene vil bare ha positiv effekt dersom vi erstatter dem med papirposer, gjenbrukbare bærenett, ryggsekker, trillebagger o.l., skriver renovasjonssjefen.