Framtidas Afp-ordning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Dagens debatt på Fellesforbundets landsmøte om hvordan Afp-ordningen best kan forsvares innenfor et nytt pensjonssystem bør vekke interesse hos langt flere enn nestenpensjonister og sosialøkonomer. Ordningen er, som navnet tilsier, avtalefestet. Den kan ikke utformes eller legges vekk av politikerne. Den er gitt i bytte mot ekstraordinær moderasjon fra arbeidstakernes side etter at banker og japper hadde brakt norsk økonomi over kokepunktet på slutten av åttitallet. Og dens begrunnelse har vært logisk helt siden den spede start da bare 66-åringer fikk muligheten. Nå omfatter den som kjent alle over 62 år, gitt at de arbeider i en bedrift som har inngått avtale med sine ansatte gjennom sin hovedorganisasjon.

Før den avtalefestede pensjonsordningen ble innført, ble eldre arbeidstakere lokket til å gå over på uføretrygd ofte i kombinasjon med en gavepensjon. Bedrifter utnyttet altså offentlige velferds- og sikkerhetsordninger for å slanke staben eller for å få inn yngre arbeidskraft. Det var respektløst overfor skattebetalerne, som finansierer trygden, og det var uverdig for eldre arbeidstakere. Med en avtalefestet, frivillig ordning, kunne arbeidslivets slitere velge å gå av før tida, uten å tape penger på det og uten å bli stigmatisert som trygdemisbrukere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer