ROBOTER: I framtida vil vi forsvare oss i langt større grad ved hjelp av roboter og sensorer. Men Forsvaret garanterer at det er mennesker som bestemmer om vi skal skyte eller ikke. Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis merVis mer Vis mer

«Trident Juncture»

Framtidas krigføring: Tar avgjørelsen om å skyte eller ikke fra «kontoret»

Høyteknologiske hjelpemidler under NATO-øvelse i Norge.

STJØRDAL (Dagbladet): Teltduken blafrer i NATO-teltet i Stjørdal hvor Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) holder til i forbindelse med øvelsen «Trident Juncture». På stort lerret, på innsida av teltet, vises framtida for forsvar av militærbaser i krigsområder: en direktesendt øvelse med det selvstyrte militærkjøretøyet «Olav» i kampen mot ukjente fiender.

UTENLANDSKE STYRKER: Den store NATO-øvelsen «Trident Juncture» sysselsetter militært personell fra en rekke land. Her går utenlandske styrker i land ved bygda Rye utenfor Trondheim. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
UTENLANDSKE STYRKER: Den store NATO-øvelsen «Trident Juncture» sysselsetter militært personell fra en rekke land. Her går utenlandske styrker i land ved bygda Rye utenfor Trondheim. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Bevegelsesensorer, som blant annet er utplassert i den skogkledde åsen like ved, melder fra til kontrollrommet om en mulig snikskytter. Trygt inne i et kontrollrom, med store skjermer foran seg, sitter tre soldater fra Heimevernet. De styrer det som nå skal skje.

I tillegg til det selvstyrte kjøretøyet er også fire soldater på vei til området der den potensielle fienden befinner seg. Med hjelp fra kontrollrommet og «Olav», som er utstyrt med våpen og kamera, lokaliserer de stedet og dreper fienden.

FLYR DRONE: Her demonstrerer operatør Kristian Molander og FFI-forskningsleder Jens Ingen Hindøy ei ny høyteknologisk drone. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FLYR DRONE: Her demonstrerer operatør Kristian Molander og FFI-forskningsleder Jens Ingen Hindøy ei ny høyteknologisk drone. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Systemene bruker autonomi for å gjøre jobben lettere for operatørene som bruker dem. Biler og båter er selvkjørende, men har fjernstyrte våpen som styres av mennesker, sier Jens Inge Hindøy, forskningsleder ved FFI, til Dagbladet.

Systemet skal også gjøre det lettere å klargjøre om det er snakk om en fiende eller ikke, for å spare sivile liv. I de fleste tilfeller vil det være sivile som har fått sensoren til å reagere.

Moralske og etiske utfordringer

Militære kjøretøy som «Olav» er ennå ikke tatt i bruk av det norske forsvaret, men bruk av denne typen kjøretøy kan innen kort tid bli virkelighet.

- Våpenstasjoner er bare satt på kjøretøy som brukes aktivt. Å sette kjøretøy ut og fjernoperere dem på avstand er noe vi vurderer for framtida. Vi kan tenke oss at dette blir tilgjengelig for å passe på flybaser i løpet av fem år, sier Hindøy.

- Ser man for seg at selvstyrte maskiner kan komme til å ta beslutninger i framtida?

FRANSKE STYRKER: Her landsetter franske styrker fra skipet «Dixmude» på Byneset utenfor Trondheim. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FRANSKE STYRKER: Her landsetter franske styrker fra skipet «Dixmude» på Byneset utenfor Trondheim. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Nei, det er det nok langt fram til. Ikke fordi det er teknisk vanskelig, men det er de moralske og etiske utfordringene. Man vil jo gjerne at man alltid skal treffe en korrekt beslutning. Mennesket kan se tvetydigheter som det kan være vanskelig å lære et system. Derfor vil mennesket være en del av systemet i veldig lang tid framover, sier Hindøy.

Menneskelige svakheter

Ifølge Hindøy er det ingen spesiell kvalitetssikring av soldatene som styrer fra kontrollrommet, utover vanlig soldatopplæring.

I LAND: De franske NATO-soldatene i land på Byneset. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
I LAND: De franske NATO-soldatene i land på Byneset. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Det er det vi forlanger i den vanlige soldattreningen. Når soldatene får våpen i hånd, må de ta en beslutning om de skal skyte eller ikke skyte. Det er i grunnen det samme vi gjør i denne situasjonen, sier Hindøy.

- Hva med menneskelige svakheter? Kan situasjonen med avstand til det som skjer, i noe som likner på en tv-spillsituasjon, påvirke vurderingsevnen?

- Våre soldater i Afghanistan har brukt en fjernstyrt våpenstasjon på taket av kjøretøyet. De føler seg ikke så redde og fyrer ikke av i panikk, men venter en ekstra gang før de skyter. De tar velkalkulerte beslutninger. Det kan godt hende at man unngår å skyte på sivile fordi de føler seg tryggere, sier han.

Etiske vurderinger

- Hvordan skal man hindre at for eksempel barn som leker, blir ofre i slike situasjoner?

- Vi har etiske vurderinger som går på skader eller drap på sivile. Sett bort fra det er det mange som vil oppfatte det som urettferdig at en rik vestlig nasjon ikke trenger å utsette sine soldater for direkte livsfare, mens motstanderen faktisk gjør det, sier Hindøy.

- Hvor mye erfaring har dere med dette?

- Det er aldri mye erfaring fra dette. Det er derfor vi driver med utvikling og forskning for å finne ut hvordan systemene kan brukes.

NYTT SYSTEM: Sersjant Tonje Weisser bruker det nye systemet for forsvar av baser på Stjørdal. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
NYTT SYSTEM: Sersjant Tonje Weisser bruker det nye systemet for forsvar av baser på Stjørdal. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer