Raser mot atompakt:

- Frankrike er ofte sure

Da Joe Biden offentliggjorde den hemmelige atomavtalen, tapte Frankrike ansikt og over 320 milliarder kroner. Nå er franskmennene i harnisk.

FORBANNA: Frankrike er i harnisk etter at USA, Australia og Storbritannia gikk sammen om en avtale som koster Frankrike over 320 milliarder kroner. Her er USAs president Joe Biden og Emmanuel Macron i et mer lystig lag. Foto: AFP / NTB
FORBANNA: Frankrike er i harnisk etter at USA, Australia og Storbritannia gikk sammen om en avtale som koster Frankrike over 320 milliarder kroner. Her er USAs president Joe Biden og Emmanuel Macron i et mer lystig lag. Foto: AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

På sin høyre flanke var Australias statsminister Scott Morrison, på sin venstre flanke var Storbritannias statsminister Boris Johnson. I midten sto USAs president Joe Biden.

Sammen kunngjorde Biden, Morrison og Johnson tidligere denne uka at de tre landene hadde inngått en atompakt, og så fort sikkerhets- og atompakten ble kjent natt til torsdag norsk tid, måtte Frankrike - motvillig - erkjenne to ting:

Med et pennestrøk og en tale hadde franskmennene tapt over 37 milliarder dollar - over 320 milliarder norske kroner - og, kanskje enda viktigere, de hadde tapt ansikt.

SLÅTT: To personer er pågrepet etter at den franske presidenten Emmanuel Macron ble slått i ansiktet. Video: Twitter Vis mer

Bryter gigantavtale

Avtalen knytter USA, Australia og Storbritannia sammen i et forsvarssamarbeid i de samme havområdene Kina de siste åra har forsøkt å legge under sin kontroll.

Pakten legger også til rette for at Australia skal få bygget sine egne atomdrevne ubåter med teknologi fra Storbritannia og USA. Og det er nettopp dét som provoserer Frankrike.

For i 2016 skrev Australia under på en avtale med Frankrike om å kjøpe tolv dieseldrevne ubåter av dem. Avtalen var verdt 37 milliarder dollar.

I dag er den ikke verdt papiret den ble skrevet på.

- Vi er blitt stukket i ryggen, sa Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian om atompakten dagen etter at de hemmelige forhandlingene tok steget ut av bakrommet.

Siden har ikke franske myndigheter akkurat roet seg ned.

BRYTER ISEN: Russiske atomubåter bryter isen under en velregissert video fra en militærøvelse vinteren 2021. Video: Russiske forsvarsdepartementet Vis mer

Kaller ambassadører hjem

Frankrike har tilbakekalt sine ambassadører fra USA og Australia på midlertidig basis, har hoppet galant over galla-tilstelninger de var invitert til og anklaget både USA og Australia for å fare med løgn.

- Når europeiske allierte reagerer høylytt, er det også ment for et innenrikspublikum. Spesielt for en gammel stormakt som Frankrike. President Emmanuel Macron, som alltid har søkt å være en internasjonal leder, er på vei inn i presidentvalgkamp igjen. Dette er jo en del av konteksten her, sier USA-ekspert Hilmar Mjelde, forsker ved Norce forskningsinstitutt, til Dagbladet.

Han mener ikke at det er grunn til å overdrive «dimensjonene» i saken.

- Dette er en type episodisk krøll på tråden mellom USA og europeiske allierte som skjer fra tid til annen. Det har vært liknende eller enda større konflikter mellom USA og spesielt Frankrike og Tyskland under alle de fire siste amerikanske presidentene, sier Mjelde.

Han mener «ingenting av dette rokker ved den langsiktige militære og strategiske alliansen mellom USA og Frankrike.»

- Også Frankrike har interesse av at USA styrker sine allianser i Stillehavsregionen, selv om de ble tilsidesatt her. Siden Obamas presidentskap har USA reorientert sitt utenrikspolitiske fokus mot Asia. Det gir lavere terskel for å tilsidesette europeerne, fordi det som skjer i Stillehavsregionen er viktigere for USA, sier Mjelde.

ATOMVÅPEN: Denne propagandavideoen viser Russlands nye «dommedagsdroner». Video: Det russiske forsvarsdepartementet Vis mer

«Ofte sure»

Storbritannia, Frankrikes nabo og mangeårige mål for retoriske kraftsalver, har imidlertid gått klar av det verste av den franske vreden.

Et merkelig unntak, skriver selv franske Le Monde om hvordan Storbritannia tilsynelatende er blitt skjenket nåde av Frankrike.

Det er ikke nåde, men fransk indignasjon forkledd som et skuldertrekk, antyder kilder overfor Washington Post.

- Storbritannia hev seg på denne operasjonen på opportunistisk vis. Det er ikke noe behov å rådgi oss med vår ambassadør for å forstå hvordan vi skal tolke dette og hvilke konklusjoner vi skal trekke, sier én ikke-navngitt fransk diplomat til Washington Post.

Frankrikes reaksjon på Storbritannias trekk, overrasker ikke Storbritannia-ekspert Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder (UiA).

- Frankrike er ofte sure, og det har de vært i over 50 år. Men den historiske uenigheten mellom Storbritannia og Frankrike går jo helt tilbake til middelalderen, sier Mustad til Dagbladet.

GÅR GALT: Statsminister Boris Johnson fikk store problemer med paraplyen på en seremoni i Staffordshire 28. juli. Video: NTB Vis mer

- Frankrikes store mareritt

UiA-førstelektoren tror også at Frankrikes skepsis overfor USAs sterke innflytelse i Europa og i særdeleshet over Storbritannia, har forsterket seg etter brexit.

- Dette har vært Frankrikes store mareritt. Storbritannia etter brexit ønsker å knytte seg enda tettere til USA, og vil nå velge USA først på bekostning av EU og Frankrike. Nå har Storbritannia i enda større grad mulighet til å gjøre dette, uten at Frankrike, gjennom EU, har noen innsigelsesrett, sier Mustad.

- Tror du britenes statsminister Boris Johnson tar seg nær av den franske kritikken?

- Nei, at Frankrike tar dette så alvorlig, ler britene litt av, og denne dynamikken har som sagt pågått i mange år, svarer Mustad, og ler.

Hjertelig.

Så legger han til:

- Jeg tror ikke Johnson bryr seg. Storbritannia ønsker å være en global stormakt, men i egen kraft er de ikke det lenger. Etter brexit har de muligheten til å bruke USA for det de kan. Jeg kan samtidig forstå at EU og Frankrike er sure, ikke minst Frankrike som egentlig skulle ha solgt disse ubåtene til Australia. Nå kan de ikke gjøre annet enn å akseptere situasjonen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer