Fransk åpning?

Et forslag om ei 3,5 kilometer lang stripe «fransktalende», men folketom, skog er siste innspill i Belgias innfløkte regjeringsforhandlinger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Det har gått et år etter at den flamske kristelig-demokraten Yves Leterme vant valget i Belgia 10. juni i fjor. Han klarte ikke å danne den «appelsinblå» regjeringa som han ønsket, før jul, så da måtte valgets taper, Guy Verhofstadt, danne «midlertidig» regjering. Først til påske hadde Leterme endelig snekret i hop et statsstyre, men om han ikke før 15. juli har forhandlet fram en institusjonell reform, er det krise igjen. Med andre ord har Leterme nå en måned på seg til å få gjort det han ikke har klart på et år.

Flandern, den rikeste av de tre landsdelene, krever mer makt på bekostning av den føderale staten. Men de fransktalende partiene i landsdelene Vallonia og Brussel frykter at Flandern vil dele Belgia. Og de tar sine forholdsregler.

Den verste nøtta i en institusjonell reform er valgkretsen Brussel-Hal-Vilvorde, som omfatter de 19 kommunene i landsdelen Brussel, som er to-språklig, og 35 omlandskommuner, som ligger i den nederlandskspråklige landsdelen Flandern. Valgkretsen, bare kalt B-H-V, er kjent grunnlovsstridig, og Flandern krever den delt. Omlandskommunene er en del av Flandern, mener de, og velgerne der må stemme i Flandern. Men da vil de om lag 150 000 franskspråklige der miste stemmeretten, for ingen av de franskspråklige partiene stiller lister i Flandern, akkurat som ingen av de nederlandskspråklige, flamske partiene stiller lister i Vallonia. Bare i to-språklige Brussel stiller alle partiene lister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å dele B-H-V er flamlendernes første steg for å dele Belgia, mistenker de fransktalende. Og skal Belgia deles, vil de fransktalende ikke bare ha Vallonia, men også ha med seg Brussel. Men det er vanskelig av to grunner. Brussel er hovedstaden i Flandern. Og Brussel og Vallonia henger ikke sammen geografisk.

I Brussel, med en drøy million innbyggere, snakker 85-90 prosent fransk, mens 10-15 prosent snakker nederlandsk. 9 prosent snakker både fransk og nederlandsk hjemme. Men Brussel ligger inne i og omringet av Flandern.

Derfor foreslår nå de fransktalende å skape en «fransktalende korridor» mellom Brussel og Waterloo i Vallonia. Denne skal gå gjennom den flamske kommunen Sint-Genesius-Rode, eller Rhode-Saint-Genèse på fransk, gjennom den nærmest folketomme skogen Zoniënbos, på nederlandsk, eller Bois de Soigny, på fransk. Ei om lag 3,5 kilometer lang og en kilometer brei stripe folketom skog skal bli «fransktalende». Dette er «minimum minimorum» for de fransktalende i forhandlingene.

Man føler seg lett hensatt til Balkan eller til veien mellom Øst-Jerusalem og Ramallah på Vestbredden. Men her står kampen om EU-hovedstaden. Brussel eller Bruxelles eller Brussel ligger i Flandern, og byen er både hovedstad i Belgia og i Flandern.

De fransktalende vil ikke gi byen fra seg. Men vil et uavhengig Flandern ha en hovedstad hvor flertallet snakker utenlandsk?

Knapt noen tror Flandern vil gi fra seg en eneste kvadratmeter flamsk jord, uansett om det er bare skog. Tegneren Kroll i den franskspråklige avisa Le Soir har et annet forslag: Man kan grave en «fransk-språklig» tunnel fra Vallonia til Brussel, så bakken over forblir flamsk. Også dét forslaget er dødfødt: Det innebærer å la vallonerne undergrave Flandern.