Fransk kyltyr

Fransk er ikke lenger det verdensspråket det var. Mot franskmenns vilje.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Jacques Chirac snakker godt og forstår godt engelsk, men det gjør ikke Frankrikes president. Under det siste toppmøtet i EU i Brussel, som allerede var plaget av økonomisk nasjonalisme blant medlemslandene, sto Chirac for det kulturelle høydepunktet da han stormet ut fra et møte med sine statsråder for utenriks og finans på slep.Franske Ernest-Antoine Seillière, lederen for en europerisk næringslivsorganisasjon, begynte å tale til lederne for de 25 landene på Shakespeares tungemål og ikke Molières. Chirac avbrøt ham og spurte hvorfor i all verden han snakket engelsk og ikke sitt morsmål.-  Jeg snakker på engelsk for det er forretningsspråket i Europa i dag, svarte Seillière.Da reiste Chirac og hans ministre seg og gikk. Han kom tilbake for å høre den franske sjefen for EUs sentralbank, Jean-Claude Trichet, snakke til lederne på fransk.-  Jeg var dypt sjokkert over å se en franskmann uttrykke seg ved rådsbordet på engelsk, det var derfor vi dro, så vi ikke måtte høre på det, forklarte han etterpå.-  Dette er ikke bare av nasjonal interesse, dette tjener kulturen og dialogen mellom kulturer. Du kan ikke bygge framtidas verden på ett språk og derigjennom på én kultur, utdypet Chirac.Som ung lærte 73 år gamle Chirac engelsk mens han kjørte gaffeltruck ved et bryggeri og studerte ved universitetet Harvard i USA.François Mitterrand, en av hans forgjengere, snakket i uformelt og vennskapelig lag et ypperlig engelsk som om han var fra Oxford i Storbritannia. Men da han talte til folket i USA ved et jubileum for Frihetsstatuen i New York, som er Frankrikes gave til USA, var han Republikkens president og snakket fransk.I fjor i et møte under fire øyne med president George W. Bush snakket Chirac fransk hele tida så man måtte hente en tolk med to øyne til. Under et møte i FN uten tolker ba Chirac den britiske statsministeren Tony Blair, som engang talte til Frankrikes nasjonalforsamling på fransk, om å være tolk.Frankrikes tilbakegang som verdensmakt og dermed frankofoniens tilbakegang er hardt å svelge. I EU var fransk lenge et viktig språk, men med utvidelsene østover kom det inn land som bruker engelsk som andrespråk.Helt fra studiedagene i Paris har jeg forklart franske venner at dersom de vil bremse tilbakegangen for fransk som verdensspråk, så må det bli lettere å skrive og lese det. Det nytter ikke å snakke et språk fra vår tid og så skrive det som på 1700-tallet. Svaret er alltid og var det seinest forleden da vi snakket om Chirac: «Avstanden mellom skrift og tale er like stor i engelsk.»-  Men engelsk må alle lære i dag, fransk lærer man seg frivillig. Unge i dag gidder ikke lære noe som er så tungvint, da velger de heller andre språk, svarte jeg, som alltid for døve ører.Jeg vet ikke om Chirac ville forlatt vårt kafébord «dypt sjokkert» over å høre sånt, men samtalen foregikk da i det minste på fransk.