Fransk lappeteppe

I innspurten til det franske presidentvalget begynner velgerne å våkne. Med hele 16 kandidater blir det for første gang stor spredning i stemmene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BARE NOEN DAGER før første valgomgang søndag er fire av ti franskmenn fremdeles i villrede. I tillegg finner valget sted midt i skoleferien, og mange gir blaffen i å stemme. Hjemmesitterne blir trolig det største partiet, med rundt 30 prosent av stemmene. Hittil har det franske presidentvalget ikke klart å interessere mer enn halvparten av velgerne. Det kommer først og fremst av at hovedaktørene er for velkjente. Ingen av de små kandidatene har klart å rokke ved duoen Chirac/Jospin, som etter alt å dømme går videre hånd i hånd til annen omgang 5. mai. Problemet er at de to har sittet ved makten de siste fem åra, den ene som president, den andre som statsminister. Og ingen av dem har klart å tenne noen ny entusiasme hos velgerne. Begge har styrt mot sentrum. Det er fordi presidentvalget følges av valg på Nasjonalforsamlingen i juni, og der må den nye presidenten ha flertall for å unngå et nytt ydmykende politisk samboerskap. Og valget på Nasjonalforsamlingen kommer til å avhenge av sentrum. Egentlig har både Chirac og Jospin presentert hvert sitt regjeringsprogram, og svært få presidentvisjoner, verken om Europa eller utenrikspolitikk generelt. Stadig med mer sikte på neste valg enn dette.

DET ER LIKEVEL mange spenningsmomenter. Det er første gang et fransk presidentvalg viser så stor spredning, med hele 16 kandidater. Det gjør det vanskelig å sette opp det viktige regnestykket for annen omgang. Foreløpig ligger Chirac an til å få 20- 22 prosent søndag, og Jospin 17- 19, ja bare 16,5 hvis vi skal tro siste meningsmåling. Det er lite med sikte på annen runde. Begge er totalt avhengige av resten av høyre og venstre fløy. Jospin må ta hensyn til et brokete venstreteppe, med trotskister, grønne og kommunister, som kommer til å selge seg dyrt. Chirac frykter mest av alt høyreekstremisten Jean-Marie Le Pen, som surfer på over 13 prosent, og som kan gjøre stor skade. Le Pen har lagt Chirac for hat og kommer til å gjøre alt han kan for at Chirac skal tape. Le Pen er så i vinden at han til og med tror han kan slå Jospin og bli Chiracs motstander. Mens stemmene til uavhengige Jean-Pierre Chevhnement, tidligere Jospins innenriksminister, trolig blir nokså jevnt fordelt.

DET HAR VÆRT en tam og gammeldags valgkamp hittil, selv om de mange kandidatene er et tegn på en fornyelse av fransk politikk. At én representerer jegerne og én skattebetalerne, viser at man endelig har kommet nærmere grasrota. Men de sentrale kandidatene har vært i politikken i mer enn et kvart århundre. Og hvor er det blitt av fransk temperament og lidenskap i politiske diskusjoner? Problemet er at amerikanismen har sneket seg inn i fransk politikk. Det viktigste for kandidatene er ikke om de klarer å få publikum til å vibrere på et valgmøte, slik Mitterrand kunne, men hvordan de tar seg ut på TV. Og der er Chirac klart best. Ingen kan som han stryke kurumper og løfte handikappede barn foran et strategisk plassert kamera. Jospin framstår som en flink skolelærer, og mangler karisma. Dessuten har fruene kommet til å spille en større rolle. Og Bernadette Chirac, opprinnelig adelig, klarer som sin mann bedre å stige ned til folket enn intellektuelle Sylviane Agacinski, Jospins kone, selv om hun prøver hardt. Men den kvinnen som virkelig vinner franskmennenes hjerte, er trotskisten Arlette Laguiller, som stiler mot en absolutt rekord på 10 prosent i sin femte presidentvalgkamp.

ET FRANSK PRESIDENTVALG er viktig, men ikke det samme som før. EU har fratatt presidenten mye alburom. Og Frankrike har mistet mye av sin internasjonale aura, og er ikke lenger for en stormakt å regne. Men det gir som alltid en klar pekepinn om utviklingen i Frankrikes politiske landskap, og den franske presidenten hører tross alt med til G7, nå G8. Foreløpig viser meningsmålingene et close race mellom Chirac og Jospin 5. mai. Fra mandag av vil de stå som to cowboyer klare til å skyte. Annen omgang kommer til å bli beinhard.