Fransk nøling

Frankrike skiller seg som vanlig ut fra resten av EU med en intens debatt om grunnloven. Et fransk nei ville få store konsekvenser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Å vedta en tekst som skal gjelde for 450 millioner europeere, i fire deler, med 300 sider og 342 paragrafer, er selvsagt ingen lett avgjørelse. At den ikke skal tre i kraft før i 2009, gjør ikke saken enklere. Men den er nødvendig. En union med 25 land kan ikke fortsette å fungere med samme regler som da det bare var seks medlemmer. Målet var dessuten å gjøre EU «mer demokratisk, åpnere og mer effektivt». Mer demokratisk: de fleste av medlemslandene har begynt prosessen ved å la befolkningen si ja eller nei ved folkeavstemninger neste år. Faren er at EU-skepsis i visse land kan føre til at grunnloven blir avvist.

HITTIL HAR MAN TRODD

at den faren ikke var så stor i Frankrike. Da Jacques Chirac bestemte seg for folkeavstemning, var det i den tro at han gikk mot en sikker seier. Da hadde han ikke regnet med at sosialistpartiets gamle demoner skulle våkne til live igjen. Der er det ikke bare folkeavstemningen som står på spill, men også presidentvalget i 2007, og hvem som skal bære sosialistenes fane der. En av kandidatene er tidligere statsminister Laurent Fabius.

Han opptrådte i etapper. Først sa han at han ville stemme nei hvis ikke visse betingelser ble innfridd, og så ble det rent «nei». Og han får mange sosialister med seg. De mener grunnloven er for liberal. Det er jo et klart liberalt flertall i EU nå. Ifølge Fabius og hans klikk vil EU smuldre opp og gli mot et fritt marked uten sosialt innhold, mens man trenger et sterkt EU, med arbeidsplasser, industri og forskning, mer humant. Mange sosialister vil heller ikke stemme for Chiracs Europa. Han måtte de stemme for en gang før, i 2002, mot Le Pen, og det får være nok. Et ja til grunnloven vil føles som et nytt plebisitt for Chirac.

FABIUS' NEI

var sensasjonelt. Ikke bare i sosialistenes rekker. Han satte ord på manges frykt. Det er for tidlig å måle utfallet i meningsmålingene, der hjemmesitterne foreløpig utgjør den største gruppa med nesten 60 prosent. Fabius vakte oppsikt også internasjonalt. Det nederlandske formannskapet begynte å frykte det verste. Hva hvis grunnloven ville bli avvist i et av de største EU-landene? Ja kanskje i flere? For øyeblikket har Tony Blair feid folkeavstemningen under teppet, til etter valget neste år. Men både de konservative og for den saks skyld hans egen finansminister Gordon Brown har uttrykt sin skepsis. Brown kunne seile opp som lederen av grunnlovsmotstanderne hvis han tror det kunne hjelpe ham til å erstatte Blair. Hittil ser det ikke ut som EU-skepsisen tar overhånd i flere land, kanskje med unntak av Belgia. I Tyskland er situasjonen annerledes, for der kan det ikke holdes folkeavstemning med mindre grunnloven endres med to tredjedels flertall, noe som likevel diskuteres nå i høst.

HVA VILLE SKJE

hvis det ble et fransk eller britisk nei? Det vil ikke automatisk føre til at grunnloven ikke blir vedtatt av de andre landene. Artikkel IV-8 bestemmer imidlertid at grunnloven må ratifiseres av alle 25 medlemmene. Men med et visst forbehold: det holder at fire femtedeler av landene har godtatt grunnloven innen 2006. Og hvis ett eller flere av landene «møter vanskeligheter» med å ratifisere grunnloven, vil EUs høyeste råd behandle saken.

Dermed er det på en måte å kaste blår i øynene på velgerne å la dem tro at det er dem som avgjør. Til sjuende og sist er det stats- og regjeringssjefene som bestemmer om fire femtedeler er nok, eller om grunnloven må endres atter en gang for å få alle med seg. Men nei-ene vil ikke ha samme tyngde. Et tysk ville være katastrofalt, et fransk nesten like ille. Tyskland og Frankrike er grunnsteinene i EU.

MEN SAKEN ER IKKE

avgjort. Et av motargumentene er at hvis grunnloven vedtas, vil den ikke kunne endres. Men Romatraktaten ble endret fire ganger. Og meningene er delte. Torsdag rykket den tidligere sosialistiske statsministeren Lionel Jospin ut med sitt ja, og splittet troppene ytterligere. Sosialistpartiets medlemmer skal ha sin egen avstemning i høst. Den blir en viktig generalprøve for neste år.