Fransk streikevilje alltid på topp

Knapt i noe annet land brukes streikevåpenet flittigere enn i Frankrike. Det burde derfor ikke forundre noen at høyt betalte flygere og lokførere er i ferd med å ta hele nasjonen som gissel noen dager for fotball-VM blåses i gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er foreløpig ingenting som tyder på at streiken blant Air France-flygerne vil bli avblåst med det første. Timelange forhandlingsmøter har så langt ikke brakt noen løsning nærmere.

Flygerne streiker fordi de er blitt møtt med lønnskutt fra ledelsens side. Air France har flygerlønninger som er blant verdens høyeste, med grunnlønner på mer enn 450.000 kroner. Selskapet har i årevis gått med milliardunderskudd, en regning som skattebetalerne har måttet stå for. Det vil kutte lønna med 15 prosent og innføre lønnsstopp i fem år, som et ledd i en sparepakke på 3,7 milliarder kroner.

Nå kan det kanskje sies at det var taktisk uklokt av ledelsen i selskapet å kreve lønnskutt når Air France nå endelig går med overskudd. Det gjorde ikke saken bedre at forhandlingene startet noen dager for fotball-VM åpnes.

Lokførere

I formiddag kom meldingen om at flere hundre lokførere vil bli tatt ut i streik fra 9. juni, altså dagen før VM starter. Andre transportarbeidere har også truet med aksjoner.

Det snakkes nå åpent om en «nasjoal katastrofe» dersom ikke streikene blir avblåst før Frankrike invaderes av forballspillere, supportere og turister. For den franske regjeringen og president Jacques Chirac ville det være en alvorlig nedtur å ønske velkommen til fotballfest midt i et streikekaos.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dere kan godt være sure på sjefen, men det går ikke an å ta en hel nasjon som gissel, sa Michel Platini, en av to presidenter for organisasjonskomiteen.

Regjeringens mest fremtredende politikere mobiliserer nå for å få slutt på streiken. Appeller er foreløpig det eneste våpenet selskapsledelsen og regjeringen kan bruke. Tvungen lønnsnemnd er forholdsvis utenkelig i et land der streikeretten betraktes som en fundamental menneskerett.

Paradoks

Fransk streikevilje er nesten alltid på topp, men bare i enkelte sektorer. Og den står i skrikende og paradoksal kontrast til den vanlige lønnsmottakers organiseringsvilje. Kun 10 prosent av alle franske lønnstakere er fagorganisert, og de store sammenslutningene er innbyrdes svært splittet.

Mens Norge er verdensmestre i å stanse streiker med lønnsnemnd, er Frankrike verdensmestre i å holde streiker gående. Store deler av det franske samfunnet var nærmest totalt lammet i nesten to måneder i 1995, da en spareplan fra regjeringen førte til sosialt opprør. Det året tapte det franske samfunnet nesten 6 millioner arbeidsdager. I et mer «normalt» streikeår ligger tapte arbeidsdager på i overkant av 1,1 million får NTB opplyst ved det franske statistiske sentralbyrået INSEE.

Streikeretten har også andre kår i Frankrike enn her på berget. Ifølge loven er det tre dagers streikevarsel, men det blir som regel aldri overholdt. En egen side på Frankrikes mini-internett, Minitel, forteller fra time til time hvor og når streiker pågår.

Vi streiker

Franskmennene har solide opprørske tradisjoner. Store demonstrasjoner, nesten fraværende i vår del av Europa, er dagligdagse i Paris og andre store byer.

Misnøye på arbeidsplassen leder ofte til kortere og lengre streiker.

- De streiker jo hele tiden her, lyder hjertesukket fra en sveitsisk dataingeniør, som under et hardt tidspress prøver å ferdigstille et dataprosjekt til bruk under fotball-VM.

(NTB)