Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Franske fristelser

Kan den nye franske innvandringsloven være noe for Bjarne Håkon Hanssen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I HØST LEGGER arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen etter planen fram sitt forslag til ny utlendingslov, etter at han har lyttet og lært i et års tid. Foreløpig er han villig til å vurdere det meste, har han forklart, for eksempel på danmarkstur: Pressebildene viste oss en storøyd, smilende minister, trollbundet av den retorisk sterke Bertel Haarder og hans tanker om familiegjenforeningenes farer. Det er fortsatt tid til et utenlandsopphold eller to før loven skal legges fram. Selv om det er kontroversielt å snakke fransk i regjeringen om dagen, skal vi ikke se bort fra at Hanssens neste tur går til Paris.

NICHOLAS SARKOZY, innenriksminister og presidentkandidat i Frankrike, la nylig fram et forslag til en ny innvandrings- og integreringslov, som skal opp i nasjonalforsamlingen over helga. Her snakkes det om strengere regler for familiegjenforening, om språktester, troskapsløfter og færre muligheter til statsborgerskap. Velkjente tanker for dem som forfekter det som i våre dager kalles et ansvarlig syn på innvandringspolitikken. For dem som ikke er så feige at de «flykter fra debatten», som Sarkozy selv sa det i forrige uke. Loven har et todelt siktemål: Man vil ha færre fattige og stakkarslige mennesker inn i landet, og heller få flere velutdannede og ressurssterke.

SARKOZY-LOVEN har møtt sterk motstand, først og fremst i kirkelige kretser. Katolske, protestantiske og ortodokse kirkeledere har samlet seg i protest mot de de mener er en inhuman lov. Som kristne mennesker kan de ikke godta en lov som handler om å plukke ut de vellykkede innvandrerne og kaste vekk de man ikke liker, har lederne forklart. Det er en kald, økonomisk kalkulering som har styrt arbeidet med denne loven, hevder de. Menneskeverdet har gått tapt på veien.

Man kunne tenke seg at den konservative Sarkozy ville lytte til kirkens menn og kvinner, men de siste dagenes uttalelser tyder på at han har andre velgergrupper i tankene når han nå har begynt sin kamp for å bli valgt som president i 2007: Som så mange andre europeiske politikere med ambisjoner om makt, er Sarkozy ute etter velgerne som ligger lengst ute til høyre.

«NÅ MÅ DET bli slutt på å måtte be om unnskyldning for å være fransk», sa innenriksministeren foran flere tusen ivrige tilhengere i forrige uke. Han tilføyde at «de som ikke elsker Frankrike, kan bare dra sin vei». Målet med uttalelsene er ingen hemmelighet: Han vil plukke velgerne til den høyreekstreme Jean-Marie Le Pen «én etter én», som Sarkozy selv fortalte sine partifeller. Han er tilsynelatende på rett spor. Mer enn én tredjedel av den franske befolkningen mener den ekstreme høyresiden «beriker den politiske debatten i landet», viste en meningsmåling offentliggjort tidligere denne måneden. Like mange mener det er høyresiden som «forstår det franske folks bekymringer best.» Opptøyene i Paris-forstedene har gjort klimaet gunstig for Le Pen og Phillipe De Villiers, en annen politiker langt ute til høyre. Og begge er - som slike politikere gjerne er - flinke til å påpeke at Sarkozys nye harde linje er en kopi av standpunkter de selv har forfektet i mange år.

SLIK BLIR innvandringspolitikken åsted for en kamp om stemmene fra folkedypet, en besynderlig cabaret der stadig flere politikere gjør seg lekre med korte slagord som skal appellere til befolkningens frykt. De forteller, igjen og igjen, at innvandringen alt for lenge har vært et «tabupreget område». At det er på tide å snakke om dette «så vanlige folk kjenner seg igjen». Å se «realitetene i øynene». Moderate politikere gjentar det så ofte at de overbeviser seg selv om at det er slik det er, selv om de sjelden står seg på å forsøke å snakke høyrepopulismens språk.

Nå vet vi, som kjent, ikke hva slags lærdommer Bjarne Håkon Hanssen kommer til å legge vekt på når han til høsten tar av seg tenke-hetta. Men det er lov å håpe at hetta ikke er forhåndsprogrammert med den forslitte oppfatningen om at innvandringspolitikkens inspirasjonskilde må finnes på ytterste høyreside for at den skal være «ansvarlig» eller «realistisk.»

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media