Franske opptøyer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Misnøyen mot den franske statsministeren er ikke blitt mindre de siste dagene. I morgen er det igjen varslet demonstrasjoner over hele landet, og opposisjonen krever regjeringens avgang. Det tegner til å bli en virkelig heit vår i Frankrike, snart førti år etter studentopptøyene i 1968. Parallellen er uunngåelig, ved synet av bannere og barrikader i sentrum av Paris. Men denne gangen handler det

ikke om mer frihet - det handler om et krav om trygghet. Som ei 19 år gammel jente sa til avisa Le Monde i går: «Det blir vanskeligere og vanskeligere å være ung i dag. Ting er ikke som da foreldrene mine var unge, da det var lett å finne en jobb etter studiene.»

I et land der nesten en fjerdedel av landets ungdommer står uten arbeid, er alle enige om at noe må gjøres. Der bråstopper også enigheten. Statsminister Dominique de Villepins nye lov følger en klassisk liberalistisk linje: Han vil gjøre det mindre risikabelt for arbeidsgivere å ansette folk. Den nye loven introduserer en ny kontrakt som regulerer ansettelser av mennesker under 26 år i deres første jobb. Er ikke arbeidsgiveren fornøyd med innsatsen etter to år, kan de sparkes - uten noen begrunnelse.

De Villepin mener loven vil gi de unge en reell sjanse til å komme seg inn på et låst arbeidsmarked. Forslaget vil kunne føre til at ungdomsledigheten går ned på kort sikt - men i et samfunn preget av mangel på framtidstro, er det mange som tviler på at disse to årene vil være noen inngangsport til et videre liv i arbeid. Det er ikke vanskelig å forstå

deres skepsis.

Da er det vanskeligere å forstå De Villepins skråsikkerhet. Loven er i liten grad et resultat av dialog eller samarbeid med de involverte parter. Tradisjonen tatt i betraktning, virker det dristig å ta toppstyrte beslutninger på et så delikat område som den franske arbeidslovgivningen. De Villepin vil ikke la seg dirigere av demonstrerende ekstremister, har han forklart. Men ordet på gata er at han hadde gjort klokt i å være litt mer fleksibel i sin kamp for å

liberalisere lovverket.