Franz Gockel

Franz Gockel hadde nettopp fylt 18. Han bemannet et maskingevær-rede på Omaha beach.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- De kom like før soloppgang. Vi så mørke skygger i horisonten, og trodde først det var våre egne patruljebåter. Vi trodde knapt det vi så: Det så ut som om det var flere skip som kom mot oss enn tyske soldater til å forsvare strendene. Etter hvert kunne vi skjelne landgangsfartøyene. Skipsgranatene begynte å slå ned, og sendte søyler av sand i luften.

Jeg holdt siktet på fartøyene som nærmet seg. Jeg sjekket maskingeværet og ammunisjonsbeltet i ett sett. For å få tankene bort fra det som skulle skje, forsøkte jeg å konsentrere meg om våpenet - et digert polsk vannavkjølt maskingevær. I skyttergraven ved siden av satt noen og sjekket tenningen på flammekastere på samme måten som jeg.

Plutselig var bomberne over oss. Det var for sent å løpe i dekning, så jeg kastet meg så langt ned i skyttergraven jeg kunne mens bombene skrek ned mot oss. To enorme bomber ramlet på stillingene våre, vi holdt pusten mens flere bomber falt ned rundt oss. Jorden ristet og luften var full av splinter, piggtråd og sand og vi var innhyllet i røyk. Øyne, munn og nese ble fylt av støv.

Rundt klokken seks svermet en masse soldater strendene. Vi hadde forhåndsinnstilt våpnene våre, men de kom på lavvann, ikke på høyvann slik vi hadde forventet. Det var over 300 meter å løpe opp stranden og de hadde ingenting å skjule seg bak. Mange forsvant i vannet, andre ble liggende i sanden, drept eller såret. Stranden var rød av blod, og det var vanskelig for soldatene å unngå likene. Det var grusomt.

Vi rakk ikke å bli redde, altfor mye skjedde. Plutselig smalt det, og geværet sluttet å skyte. Det var truffet av ett eller annet, men jeg var ennå uskadd. Da hadde jeg skutt sammenhengende i over to timer. Fra da skjøt jeg enkeltskudd med pistolen min.

Cirka klokken 15 ble jeg sendt til en bunkers 100 meter lengre opp på stranden for å hente mat til oss. Da jeg skulle tilbake var det amerikanere i stillingen min. Mens jeg prøvde å komme meg i dekning ble jeg skutt gjennom hånden. Tre fingre hang etter senene, men kammeratene mine var misunnelige. «Det er ditt skudd hjem», sa de. Det var i alle fall nok til at jeg ble evakuert. På vei ut kom vi over likene. Minst 30 fra min egen avdeling, også alle de jeg hadde spist sammen med.

<B>TYSKEREN: </B> Franz Gockel som soldat i Wermacht. Han forsvarte Omaha Beach i den amerikanske sektoren, men ble såret i hånden og overlevde.