Fred er ei det beste

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag er det møte i Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Der vil de 25 representantene etter alt å dømme bli enige om at Inger-Marie Ytterhorn skal være partiets representant i Nobelkomiteen. Det vil være første gang at dette partiet møter i denne prestisjetunge komiteen, som en gang i året får sin beslutning direktesendt av CNN og meddelt og kommentert i all verdens aviser.

Men partiet kunne hatt en representant i komiteen en gang tidligere. Da valgte man i stedet å la seg representere av den gamle ringreven Kåre Kristiansen fra Kristelig Folkeparti. Som kjent forlot han komiteen i protest mot tildelingen av fredsprisen til Yassir Arafat.

Inger-Marie Ytterhorn sier hun fullt ut støtter Kristiansens handlemåte. - Jeg ville aldri gitt fredsprisen til Arafat, sier hun i dag, uten det minste forbehold. Årets tildeling til Leger Uten Grenser synes hun derimot er helt i orden.

Ytterhorn ble valgt som Fremskrittspartiets stortingsrepresentant fra Hordaland i 1989, men ble ikke gjenvalgt i 93. To år seinere var hun innstilt av valgkomiteen til vervet som 2. nestformann, men tapte en kampvotering mot Vidar Kleppe med seks stemmer.

Inger-Marie Ytterhorn er enke etter stortingsrepresentant og kommandørkaptein Bjørn Erling Ytterhorn, og har to voksne døtre. Hun har ingen ambisjoner om å komme tilbake som representant, for hun skal bli bestemor for første gang på nyåret, og den rollen har hun tenkt å ta alvorlig. Hun er fornøyd med å være medlem av partiets sentralstyre og ha jobben som politisk hovedrådgiver. I praksis betyr det at hun samarbeider tett med John Alvheim, og for det meste steller med helse- og sosialpolitikk. På spørsmål om hvor hun står i partiet, svarer hun at hun oppfatter seg som lojal støttespiller for Carl I. Hagen.

Om sine forutsetninger for å arbeide i Nobelkomiteen, svarer Ytterhorn at hun alltid har hatt en vid horisont og interesse for det som skjer i den store verden. Fra 68 til 71 bodde hun i Moskva, der hennes mann var forsvarsattaché. Hun har også mellomfag i russisk. Hun er født og oppvokst på Frogner i Oslo, men tilbrakte hele 25 år i bergensk utlendighet.

I øyeblikket er hun indignert over manglende disiplin og tilhørende uro i moderpartiet, men ser fram til spennende utfordringer i Nobelkomiteen. Og vi andre er glade for at Arafat allerede har hentet sin pris.