Fred ikke alltid det beste for Orkla

I dag lager de Grandiosa og syltetøy, men industrigiganten Orkla vokste seg stor på rustningsindustrien under verdenskrigene. De allierte satte Max Manus inn for å stoppe forsendelsene til Tyskland.

Voktet gruvene: Tyske tropper inspiseres under en oppstilling på Løkken stasjon i Orkdal. Allerede 12 april 1940 kom store tyske tropper til gruvebygda. Foto: Orkla Industrimuseum
Voktet gruvene: Tyske tropper inspiseres under en oppstilling på Løkken stasjon i Orkdal. Allerede 12 april 1940 kom store tyske tropper til gruvebygda. Foto: Orkla Industrimuseum Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Mens Europa under første verdenskrig gikk til grunne tjente Orkla fett på eksport av svovelkis, en viktig råvare for produksjon av ammunisjon og sprengstoff. 

Den eventyrlige gevinsten la grunnlaget for framveksten av Orkla. Og under andre verdenskrig tjente de så godt på eksport av malm og svovelkis til Tyskland at de måtte legge en strategi for å kvitte seg med alle pengene. Boka «Visst faen er det personlig» av Odd Harald Hauge dokumenterer hvor viktig de to verdenskrigene var for oppbyggingen av det som skulle ble et av etterkrigstidens industrilokomotiver i Norge.

- Ingen fra Orkla ble dømt etter andre verdenskrig, men krigsprofiteringen hang som en mørk skygge over selskapet, sier Hauge

Krigsprofitt Ved inngangen til første verdenskrig var Løkken verk i Meldal på vei til å bli en av verdens største produsenter av svovelkis - en viktig råvare for produksjon av sprengstoff, ammunisjon og kunstgjødsel. De store forekomstene, som nylig var blitt oppdaget i Norge, var ekstremt interessante for begge parter. Krigen drev prisene i været og til tross for protester fra britene solgte Orkla unna det de kunne til Tyskland. De tjente førti øre for hver krone i omsetning og kunne bygge opp en stor pengebinge. Og ikke minst knyttet selskapet kontakter til Tyskland som skulle bli nyttige i mange år framover.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer