Voktet gruvene: Tyske tropper inspiseres under en oppstilling på Løkken stasjon i Orkdal. Allerede 12 april 1940 kom store tyske tropper til gruvebygda. Foto: Orkla Industrimuseum
Voktet gruvene: Tyske tropper inspiseres under en oppstilling på Løkken stasjon i Orkdal. Allerede 12 april 1940 kom store tyske tropper til gruvebygda. Foto: Orkla IndustrimuseumVis mer

Fred ikke alltid det beste for Orkla

I dag lager de Grandiosa og syltetøy, men industrigiganten Orkla vokste seg stor på rustningsindustrien under verdenskrigene. De allierte satte Max Manus inn for å stoppe forsendelsene til Tyskland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens Europa under første verdenskrig gikk til grunne tjente Orkla fett på eksport av svovelkis, en viktig råvare for produksjon av ammunisjon og sprengstoff. 

Den eventyrlige gevinsten la grunnlaget for framveksten av Orkla. Og under andre verdenskrig tjente de så godt på eksport av malm og svovelkis til Tyskland at de måtte legge en strategi for å kvitte seg med alle pengene. Boka «Visst faen er det personlig» av Odd Harald Hauge dokumenterer hvor viktig de to verdenskrigene var for oppbyggingen av det som skulle ble et av etterkrigstidens industrilokomotiver i Norge.

- Ingen fra Orkla ble dømt etter andre verdenskrig, men krigsprofiteringen hang som en mørk skygge over selskapet, sier Hauge

Krigsprofitt
Ved inngangen til første verdenskrig var Løkken verk i Meldal på vei til å bli en av verdens største produsenter av svovelkis - en viktig råvare for produksjon av sprengstoff, ammunisjon og kunstgjødsel. De store forekomstene, som nylig var blitt oppdaget i Norge, var ekstremt interessante for begge parter. Krigen drev prisene i været og til tross for protester fra britene solgte Orkla unna det de kunne til Tyskland. De tjente førti øre for hver krone i omsetning og kunne bygge opp en stor pengebinge. Og ikke minst knyttet selskapet kontakter til Tyskland som skulle bli nyttige i mange år framover.

Mot slutten av første verdenskrig tvang britiske sanksjoner Norge til å slutte å handle med Tyskland, men det førte bare til at Orkla startet å selge til britene.

Nazimiddag
Freden i 1918 ble en katastrofe for Orkla. Alle land hadde bygget opp produksjonskapasiteten på svovelkis og samtidig stoppet etterspørselen opp. Kartellvirksomhet med andre produsenter berget dem gjennom 1920-tallet, og på 30-tallet åpnet det seg igjen muligheter i den tyske rustningsindustrien. Produksjonen ble vridd mot malm og direktør Thorry Kiær var i 1939 på en lang reise til gode kunder i Tyskland.

Da Tyskland invaderte Polen ble Norge satt under press fra britene for å stanse eksporten til Tyskland, men da ble det gjort en avtale som skulle bli gunstig for Orkla. Britene skulle få leie norske handelsskip mot at eksporten av malm til Tyskland skulle fortsette på førkrigsnivå.

Da tyskerne inntok Norge i april 1940 gikk det bare tre dager før de hadde etablert en stor styrke i Orkladalen. Alle driftsanlegg var uskadd og gruvedriften stoppet aldri opp. Orkladirektør Kiær donerte en stor pengegave til Nasjonal Samling og på Løkken verk ble det holdt stor middag for Josef Terboven, går det fram i boka.

Som under første verdenskrig bygget Orkla opp en gigantisk pengebinge. Malmeksporten var så viktig for tyskerne at de allierte beordret hele seks sabotasjeaksjoner mot jernbanelinja som fraktet ut malmen. Et lokomotiv som var blitt utsatt for sabotasje ble sendt til Oslo for reparasjon, men da dette var klartgjort for å settes i bruk igjen, satte Milorg sin beste mann inn for å sette lokomotivet ut av drift. Max Manus sprengte det på nytt i Oslo i september 1944, skriver Hauge i boka. Men produksjonen på Løkken og eksporten til Tyskland stoppet aldri opp.

Oppkjøp
Krigen gjorde det umulig å overføre penger til Sverige og etter hvert som den tyske krigslykken snudde ble trønderne nervøse for hva som kunne skje med den norske krigsvalutaen. Her gjaldt det å omsette pengene i varige verdier. Tom Fearnley var en ledende aksjonær og styremedlem. Sommeren 1943 laget han en liste til direktør Kiær over hva de burde kjøpe seg inn i.

Viktig forsyning: Her er tyske soldater utenfor Orkla hotell ved Løkken verft i 1945. Jernbanelinja som fraktet malm og svovelkis til Nazi-Tyskland ble utsatt for en rekke sabotasjeaksjoner fra norsk motstandsbevegelse. Foto: Karl August Berg/Orkla industrimuseum
Viktig forsyning: Her er tyske soldater utenfor Orkla hotell ved Løkken verft i 1945. Jernbanelinja som fraktet malm og svovelkis til Nazi-Tyskland ble utsatt for en rekke sabotasjeaksjoner fra norsk motstandsbevegelse. Foto: Karl August Berg/Orkla industrimuseum Vis mer

«Jeg fester meg ved Borregård, Spigerverket, Dalen, Elektrokemisk (Elkem), Hafslund, Sprængstof, Saugbruk, Viking, Creditbanken...... Bryggerier - Rignes, Schou kan det jo også være spørsmål om», skrev han.

Da brevet ble skrevet hadde Orkla allerede kjøpt seg opp i Norsk Hydro og i sentrale bygårder i Oslo sentrum.

- Orkla kom seg ut av krigen med en velfylt kasse, intakt produksjonssystem, en splitter ny jernbane som tyskerne bygget fra gruva og ned til utskipingsstedet i Thamshavna. Og tenk hvor billig de fikk alle aksjen de kjøpte under krigen. Alt lå til rette for dem i 1945, sier Hauge.

Ny bok:  Odd Harald Hauge har skrevet bok om Orklas vekst og alle kampene i og rundt industrikonsernet.
Ny bok: Odd Harald Hauge har skrevet bok om Orklas vekst og alle kampene i og rundt industrikonsernet. Vis mer