Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fred og rettigheter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I går ble 100-årsjubileet for Nobels fredspris avsluttet med tildelingen av årets pris til FN og Kofi Annan. Det hundreåret som er gått siden den første fredsprisen ble delt ut, har vært det blodigste i menneskehetens historie, noe som forteller mer om prisens nødvendighet enn om dens avmakt.
  • Den organisasjonen som i år fikk prisen, ble født litt før århundret hadde nådd middagshøyden, og umiddelbart etter annen verdenskrigs gru. Allerede i første paragraf i FNs erklæring om menneskerettighetene fra 1948, signaliserte organisasjonen at den skulle være noe mer enn en sammenslutning av nasjonalstater: Den enkeltes rettigheter forankres ikke i nasjonen eller noe annet fellesskap, men i individets fornuft og samvittighet.
  • I talen Kofi Annan i går holdt ved tildelingen av prisen, grep generalsekretæren tilbake til disse ordene og til deres underliggende forutsetning: Mens hensynet til stater og nasjoner gjør krigen mulig, kan freden bare bygges på hensynet til den enkelte og hans og hennes rettigheter.
  • «I det 21. århundre tror jeg De forente nasjoners oppgave vil bli preget av en ny og mer dyptgripende forståelse av det enkelte menneskelivs ukrenkelighet og verdighet, uavhengig av rase eller religion,» sa Annan. Deretter understreket han at statenes suverenitet ikke lenger kan brukes som et skjold for grove brudd på menneskerettighetene.
  • Nobelkomiteen har i jubileumsåret rettet blikket framover. Tildelingen er en anerkjennelse av et fredsarbeid som hører ei globalisert tid til. Til dette hører ikke bare et nytt syn på FN og organisasjonens oppgaver, eller en klarere og mer handlingsrettet erkjennelse av at fattigdomsbekjempelse er en del av kampen mot krig, men også at enhver form for intoleranse mot fremmede kulturer i en større sammenheng truer freden.
  • Det hører med til tildelingens og jubileets paradokser at det hele gikk av stabelen mens tre ungdommer er tiltalt for rasistisk motivert mord i Nobelprisens hjemland. Tydeligere kan det ikke demonstreres at kampen for fred i det 21. århundre må føres i alle land og på alle arenaer.
Hele Norges coronakart