Fredelig krig

Prøysen-sangen om det gode liv i Lauvåsen innledet statsministerens halvårsrapport om et land i evig sommersol.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TIL TROSS for at krigen kommer til oss alle gjennom nyhetssendinger i TV og reportasjer i tekst og bilder i avisene, føles ikke truslene på kroppen før det smeller på ordentlig. Sittende på terrassen på Sem Gjestegård, der hans regjering ble forhandlet fram i oktober i fjor, redegjorde statsminister Kjell Magne Bondevik i et Asker badet i sommersol for sitt siste halvår som statsminister i Norge. Ikke med ett ord nevnte han at landet deltar i en koalisjon som fører krig mot internasjonal terror verden over. På naboeiendommen Skaugum sto det en gardist i sommeruniform og passet på oppkjørselen uten at krigen rykket nærmere av den grunn.

I går protesterte heller ikke Bondevik på formuleringen om at Norge også var i krig forrige gang han var statsminister, slik han gjorde da NATO begynte bombingen i Kosovo våren 1999. Da insisterte han på at bombingen bare var «en begrenset militær operasjon» som ikke betydde at Norge var i krig. Deretter falt tusenvis av bomber i Kosovo og Serbia gjennom 77 blodige dager.

KRIGEN mot internasjonal terror har vart i mer enn ni måneder, og har tømt USAs lagre for krysserraketter og bomber med avanserte styringssystemer. Ni måneder er så lenge at norske jagerflygere har fått nok trening og oppgradert utstyr til sine F-16-fly, slik at de fra høsten kan delta i nattlige bombetokter i Afghanistan og faktisk føre en «varm» krig på nasjonens vegne for første gang siden den andre verdenskrigen.

Til tross for Bondeviks erklæring om at kampen for de forfulgte i verden er en av sakene som gir mening til jobben som statsminister, måtte han få et direkte spørsmål før han kommenterte terrorkrigen. Da sa han at det er en tung og vanskelig avgjørelse for en statsminister å treffe beslutninger om å sende norske styrker i krigen halvveis rundt jordkloden. Men også slike beslutninger må en statsminister ta.

Kontrasten til USA, som mistet tre tusen i terrorangrepene 11. september i fjor, er påfallende. Der har innenrikspolitikken vært suspendert helt fram til i sommer. Først de siste ukene er noen få innenrikspolitiske saker kommet på dagsordenen, men fortsatt er kampen mot internasjonal terror fullstendig dominerende i det amerikanske nyhetsbildet.

DER UTE på den behagelige terrassen på den tidligere landbruksskolen som ligger vakkert til ved Semsvannet i Askers bølgende kulturlandskap, virker terror og krig så uendelig langt unna, til tross for de gjentatte påstandene om at vi alle overalt i verden er utpekte mål for moderne terrorister. Den som ser riktig godt etter, vil riktignok legge merke til at beredskapsvaktholdet rundt statsministeren er trappet opp et hakk.

Framfor å redegjøre for krigen mot Osama bin Laden prioriterte Bondevik i går å understreke at hans regjering nå sørger for at 20 statlige arbeidsplasser (etter hvert kan det bli 33) vil bli plassert i Vardø kommune. Det er førsteinstanskontoret som skal behandle saker om erstatninger til voldsoffer som skal lokaliseres der. Inntil bomben springer er terrorangrep bare en abstrakt risikoberegning.

DET ER LIKEVEL LITT overraskende at det politiske spill i Stortinget, som på sitt vis er minst like abstrakt som den pågående krigen, ble en av hovedsakene på statsministerens pressekonferanse. Budsjett med eller uten Frp til høsten? Kristelig Folkepartis innflytelse i forhold til Høyres i regjeringen? En regjering styrt av Stortinget?

Statsministeren fører prosentregnskap over seirer og nederlag i Stortinget, og slår fast at regjeringen har fått gjennomslag i 90 prosent av sakene der det har vært dissens i Stortinget. Som om alle saker er like viktige og egner seg for den type beregninger. Hadde det vært slik, kunne jo Bondevik forrige gang latt være å gå av på gasskraftsaken og nøyd seg med å inkludere tapet i prosentregnestykket.

Bare en statsminister i et land som ikke føler seg utsatt for alvorlige trusler, kan tillate seg den slags dilledebatt når landets leder skal henvende seg til velgerne.