Freden lar seg ikke knekke

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Etter bombeattentatet i byen Omagh sist helg fryktet mange at fredsprosessen i Nord-Irland var i fare. En snau uke etter den avskyelige udåden synes det på mange måter som om fredshåpet er styrket. Både katolikker og protestanter har sluttet rekkene og fordømt bombeattentatet. Et flertall sa ja til fredsavtalen om Nord-Irland. Det samme flertallet ønsker at avtalen skal føre til fred, uansett om man opplever tilbakeslag. Det gir fredsprosessen kraft.
  • Protestanter og katolikker har grått for hverandre denne uka. Det har ikke skjedd i samme grad når det gjelder fredsprosessen i Midtøsten. Oslo-avtalen, som i disse dager er fem år, har ikke vært sterk nok til å tåle tilbakeslag. Avtalen i Nord-Irland synes å hvile på et sterkere fundament, i hvert fall foreløpig.
  • I morgen skal tusenvis av mennesker i den lille byen Dundalk demonstrere mot drapene i Omagh. Dundalk var tidligere en høyborg for ytterliggående katolikker og stedet der gruppa som sto bak udåden sist helg, Det virkelige IRA, har hovedkvarter. For terroristene selv må det også være et tankekors at lederen av Det virkelige IRA, Kevin McKevitt, åpenbart ikke har noe sted å gjemme seg i Nord-Irland. Han skal ha prøvd å skaffe seg politisk asyl hos oberst Muammar Kadhafi i Libya.
  • IRAs politiske fløy Sinn Fein har tatt avstand fra terroraksjonen i Omagh. Det er historisk og er samtidig et meget viktig signal. PLO-leder Yassir Arafat tok ikke opp kampen mot ekstremistgruppa Hamas da de første bussbombene smalt i Israel. Det kostet ham og freden dyrt. Sinn Fein-leder Gerry Adams synes å ha til hensikt å nøytralisere nordirske republikanske terrorister. Det kan være lønnsomt.
  • Men fremdeles kan ekstremister både på katolsk og protestantisk side skape problemer for fredsprosessen i Nord-Irland. Akkurat nå hviler et særlig ansvar på protestantene. Det er viktig at stemningen nå ikke piskes opp og at en hevnaksjon unngås.