Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Freden reddet i siste liten i Colombia

Ambassadører fra ti land, deriblant Norge, klarte sammen med FNs utsending å få Colombias regjering og FARC-geriljaen tilbake til forhandlingsbordet, bare timer før fristen gikk ut i natt og landet sto på randen av full krig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ambassadørene dro i går inn i geriljaområdet sør i Colombia i et siste forsøk på å redde den tre år gamle fredsprosessen fra havari. 13000 soldater fra hæren har omringet området og var klare til å rykke inn da fristen gikk ut klokka 03 i natt.

Frankrikes ambassadør, Daniel Parfait, kunngjorde temmelig overraskende at FARC-geriljaen har trukket sine vilkår for å gjenoppta forhandlingene, som har stått i stampe siden oktober.

- Vennelandsgruppa slår fast at forholdene nå ligger til rette for øyeblikkelig å gjenoppta samtalene, sa Parfait.

FNs utsending til Colombia, James Lemoyne, sto ved Parfaits side da den franske ambassadøren kom med sin kunngjøring. Det samme gjorde geriljakommandanten Raúl Reyes, som bekreftet at hærens kontrollposter rundt «friområdet» ikke kommer i veien for forhandlingene.

Avvist

President Andrés Pastrana har krevd at landets største og eldste geriljabevegelse, Colombias Revolusjonære Væpnede Styrker (FARC), gir klare løfter om vilje til å inngå våpenhvile, stanse bortføringer, ikke angripe sivile og slutte å ødelegge veier, elektrisitetsnett og annen infrastruktur.

Det svaret han fikk fra FARC søndag avviste presidenten på strak arm.

Pastranas tålmod med FARC er oppbrukt. Forhandlingene har ført til lite, og kolombianere flest har gitt opp håpet. FARC har forsøkt å forhandle og krige samtidig. Men i går bøyde opprørerne seg for Pastranas krav.

De ti ambassadørene fra «vennelandene» Canada, Cuba, Sverige, Norge, Spania, Mexico, Italia, Sveits og Venezuela samt Lemoyne fra FN, som overtok etter norske Jan Egeland ved årsskiftet, hadde søndag et nesten fem timer langt møte med president Pastrana.

- Vi skal foreslå løsninger for president Andrés Pastrana og for kommandant Manuel Marulanda. Vi kommer ikke tomhendt, sa ambassadør Parfait da de reiste inn i geriljaområdet.

Fristed

FARC har i tre år hatt et «fristed» på 42000 kvadratkilometer, like stort som Sveits, hvor hæren har trukket seg ut. Dette har vært åsted for fredsforhandlingene. Den vesle byen San Vicente del Caguán har virket som «hovedstad».

Ambassadørene og FN-utsendingen kom til San Vicente og dro rett til landsbyen Los Pozos for å møte geriljalederne Manuel Marulanda, Raúl Reyes, Joaquín Gómez og Simón Trinidad.

Også president Pastranas fredsutsending, Camilo Gómez, kom til området.

Men 13000 soldater fra hæren har omringet geriljaens friområde og lå klare til å rykke inn i dag om nødvendig. FARC hadde lovt å trekke styrkene dersom fredsprosessen avsluttes.

Men kommandant Trinidad truet med å fortsette krigen med alle midler.

Colombia var forberedt på det verste. FARC antas å ha rundt 17000 krigene under våpen. Om FARC skulle trekke seg ut fra byene, fryktet mange at de halvmilitære høyrestyrkene skulle rykke inn i hælene på hæren og sette i gang massemord av mistenkte geriljatilhengere blant de sivile.

FORHANDLER: FN-utsendingen James Lemoyne (til venstre) forsøker å redde fredsforhandlingene i Colombia mens FARC-kommandanten Raúl Reyes steller med geværet sitt. I natt fant de en utvei.
Hele Norges coronakart