Freden som forsvant

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En humanitær katastrofe truer det krigsherjede landet Angola etter en dramatisk opptrapping i kampene mellom regjeringshæren til president José Eduardo dos Santos og geriljastyrkene til UNITA-lederen Jonas Savimbi. Den FN-støttede fredsavtalen fra Lusaka i 1994 er avløst av borgerkrig. En dyp gjensidig mistillit hersker mellom FN og de to partene. To fly med FN-observatører har styrtet over UNITA-kontrollert område den siste uka. FN kritiserer begge parter for ikke å medvirke til å sende redningslag inn i jungelområdene for å finne eventuelle overlevende.
  • Krigshandlingene er et meget alvorlig tilbakeslag for en av FNs viktigste fredsoperasjoner etter den kalde krigen. Mange milliarder dollar og stor prestisje er plassert i utviklingen av holdbare politiske institusjoner, politisk samarbeid mellom regjeringspartiet MPLA og UNITA, og avvæpning og demobilisering av Savimbis styrker. FNs sikkerhetsråd plasserte i desember ansvaret for de siste kamphandlingene på UNITA, mens regjeringen legger skylda på FNs manglende evne til å stanse Savimbi. UNITA har holdt FN for narr ved å levere inn gamle rifler og i stedet bygge opp diamantfinansiert militær slagkraft ved å kjøpe nye tanks, panservogner og langtrekkende artilleri.
  • Dette er i strid med fredsavtalen og FNs sanksjoner fra august 1997, som skulle hindre at inntektene fra diamantforekomster i UNITA-kontrollert område skulle brukes til militære formål. Savimbi har siden fredsavtalen ble undertegnet avstått fra å delta i normalt politisk arbeid i hovedstaden Luanda, angivelig av frykt for sin egen sikkerhet.
  • Den nye krigen i Angola viser hvor skjørt selv et massivt FN-engasjement er når krigsherrene selv ikke har en genuin vilje til fred og forsoning. I Mosambik holder freden fra 1992 fordi begge parter er krigstrette. I Angola går en hardt plaget befolkning hardere tider i møte etter nesten 20 års borgerkrig, påfølgende vanstyre og borgerkrig på ny.