Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fredsavtale undertegnet i Makedonia

Albansk språk skal bli delvis offisielt i Makedonia, og albanere skal også rekrutteres til politet. Det er de viktigste punktene i fredsavtalen mellom Makedonia og albansk gerilja.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om fredsavtalen

Fredsavtalen som ble undertegnet av politiske ledere i Makedonia mandag, omfatter ifølge uoffisielle kilder følgende punkter:

Språk
Albansk språk får begrenset offisiell status ved siden av makedonsk. For eksempel vil albanske medlemmer av nasjonalforsamlingen kunne bruke albansk i parlamentet, albanere vil få identitetskort på både albansk og makedonsk og kommunestyrer i områder med minst 20 prosent albansk befolkning vil få bruke albansk i større grad enn i dag.

Politi
Bare 6 prosent av politistyrken i dag består av albanere. Ifølge planen bør politiet reflektere sammensetningen av befolkningen innen juli 2004. Derfor skal det tas opp 500 nye aspiranter fra mindretallet innen neste år, og ytterligere 500 innen juli 2003.

OSSE skal stå for noe politiopplæring. Politiet skal fortsatt være underlagt de sentrale myndighetene.

Utdanning
Ifølge avtalen skal det gis offentlig støtte til utdanning på minoritetsspråk som tales av minst 20 prosent av befolkningen.

Religion
Grunnloven skal endres ved at det legges til en referanse til islam og romersk-katolisisme ved siden av den makedonsk-ortodokse kirken i artikkel 19 der det heter at den ortodokse kirken og andre religioner er skilt fra staten og like for loven.

Innledning til grunnloven
Innledningen til grunnloven skal i framtiden referere til «borgere av republikken Makedonia» uten referanse til bestemte grupper. I 1991-grunnloven heter det at Makedonia ble grunnlagt av det makedonske folk, og andre som albanere, tyrkere, vlakere og sigøynere nevnes som minoriteter.

Vedtak
Reformene i planen skal vedtas av parlamentet innen 45 dager. Grunnlovsendringer må vedtas av et flertall på to tredeler av parlamentet, med minst 50 prosent av stemmene til partier fra gruppene som omhandles.

Planen innebærer ikke noe amnesti for opprørerne.

Avtalen ble undertegnet i nærvær av Makedonias president Boris Trajkovski og internasjonale meklere.

Avtalen innebærer at det skal vedtas grunnlovsendringer som styrker det albanske mindretallets rolle i Makedonia. På den annen side skal den albanske geriljaen stoppe kampene og gi fra seg våpnene.

De viktigste endringene for det albanske mindretallet er at albansk språk får en begrenset offisiell status, at flere albanere skal rekrutteres til politiet og at flere penger skal avsettes til utdanning av albanere.

Albanerne utgjør trolig rundt en tredel av befolkningen i Makedonia, men det er strid om hvor stor andelen er. Albanerne selv hevder de utgjør over 40 prosent, mens myndighetene sier de utgjør rundt 25 prosent.

(NTB)

FREDSHÅP: Den makedonske presidenten Boris Trajkovski i samtale med EUs Javier Solana og Belgias utenriksminister Lousi Michel i Skopje i dag. I dag ble en fredsavtale undertegnet.
HOLDER VAKT: Makedonske politifolk vokter Aleksandar Palace-hotellet i Skopje, der fredsforhandlingene fant sted.
VENTER: I Umin Dol 16 kilometer nord for Skoje var det ro i dag mens soldatene ventet på resultatet av avtalen.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling