Fredshåp i Belfast

Her går grensa for hvor Damillily, Aaron, Lorraine og Camron kan leke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BELFAST (Dagbladet): Men på muren bak, der det før var bilde av våpen og løfter om hevn, er det håpet om et liv i fred og lek som pynter muren som skiller protestanter og katolikker i Belfast.

-  Vi håper på fred, og vil gjerne leke med de katolske barna, sier Camron, som fører både ordet og ballen i Madrid Street i Øst-Belfast. Ved siden av bildet er det en plakat der det står at de som er ute etter trøbbel kan dra et annet sted. Mangehus er utbrente etter brannbomber fra katolsk side. Men nå vil protestantene i Madrid Street likevel ha fred.

Penger mot terror

Penger fra Brussel og London gjødsler et gryende fredshåp. Det investeres i eiendom i en by der ingen forsikringsagent kunne tjene penger for bare to år siden. Den politiske terroren er i diskreditt blant både katolikker og protestanter, etter hvert som terrorisme identifiseres med islamsk fundamentalisme.

-  Jeg er optimist. Vi kommer ikke tilbake til krigstilstandene på 1970- og 80-tallet. Vi er ferdige med den med omfattende politisk vold, sier Mairead Corrigan Maguire, som vant Nobels fredspris i 1977.

-  Folket vil ha fred. Problemet i i dag er at vi ikke har politikere som tar ansvaret og momentet, sier Corrigan Maguire.

Ikke bare idealisme

Nå er ikke Maguire en ensom fredsidealist som maler et helt urealistisk bilde av fredsutsiktene i Nord-Irland. Sentrum av Belfast skal fornyes og oppgraderes for rundt 12 milliarder kroner. I den gamle havna bygges det prestisjeleiligheter. Angsten for brannbomber fra katolikker mot protestanter - og omvendt, som i årtier har herjet Belfast, virker ikke påtrengende. Dessuten er barrikadene og sperringene som skulle hindre bilbomber, borte.

Bortsett fra de gjenværende murene som skiller protestanter og katolikker fysisk, likner Belfast mer og mer på en helt vanlig middels stor engelsk by.

-  Det er helt riktig at det investeres mye i Belfast, og blant forretningsfolk er optimismen stor, sier redaktør Richard Buckley i det økonomiske magasinet Business Eye.

Han og Maguire understreker verdien av langfredagsavtalen fra 1998, som vil bygge opp felles politiske institusjoner, så både katolikker og protestanter kan ha tillit til det politiske rammeverket.

For mye på spill

-  Det står altfor mye på spill for alle til at en ny borgerkrig vil bryte ut i Nord-Irland. Vi ser en utvikling der væpnete grupper på begge sider mister støtte. De har nå støtte bare i mindre lommer av befolkningen, sier Buckley.

Et uttrykk for at det er mye som står på spill, er at den politiske greina av den katolske terroristorganisasjonen IRA, Sinn Fein, snakker om å skille seg fra IRA. Sinn Fein-formann Mitchel McLaughlin foreslo det nylig. Det ville vært uhørt for et år siden.

-  Det er typisk for tida at forslaget kommer nå. Før var jeg håpefull, men nervøs. Nå er jeg udelt optimist, sier Buckley.

De væpnete gruppene blir stadig mer marginalisert. Men der det ikke lenger er så mye å tjene på politisk terror og innkreving av beskyttelsespenger, tyr noen til vanlig kriminalitet, blant annet en blomstrende narkotikahandel.

-  Narkohandelen er dessverre et uttrykk for at vi er i ferd med å bli et vanlig, moderne samfunn, sier Buckley.

-  Nå ser vi narkohenrettelser, der protestanter har drept protestanter, og katolikker katolikker, sier Alf McGuire i Daily Mirrors Belfast-kontor.

-  De væpnete aktivistene på begge sider er nå godt voksne. De unge er ikke tiltrukket av det. De vil inn i Europa, sier McGuire.

FRED ER TØFFERE: Damillily, Aaron, Lorraine og Camron leker i Madrid Street i Øst-<wbr>Belfast. På muren som skiller dem fra katolikkene på den andre sida er det malt et bilde av vanlig liv og fred, og ikke krig og hat.