Fredshåp i Midtøsten?

Når alt ser som mest håpløst ut, øynes kanskje en lysning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da George Bush i helgen tvang Ariel Sharon til å gi Yasser Arafat bevegelsesfriheten tilbake, varslet det kanskje et viktig skifte i USAs midtøstenpolitikk.

President Bush la ifølge diplomatiske kilder et nesten brutalt press på Israels statsminister. Sharon skal angivelig ha gått med på å oppheve husarresten mot innrømmelser i striden om FN-kommisjonen som skal granske den israelske hærens framferd i Jenin.

Men det er andre sider ved helgens diplomatiske og politiske tautrekking.

USA brøt et viktig, selvpålagt tabu da Bush gikk med på å sende amerikanske «observatører» som sammen med britiske kolleger skal passe på seks ytterliggående palestinere. Disse er ettersøkt av Israel for drapet på turistminister Rehavam Zeevi i oktober i fjor og ble før helgen dømt for drapet i palestinsk rett.

De seks, som tilhører den marxistiske nasjonalistgruppa Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP), befinner seg nå i Arafats hovedkvarter i Ramallah.

Oslo-avtalen mellom Israel og Palestinerne i 1993 fortusatte at partene gradvis utviklet tillit og forhandlet seg fram til enighet om hvordan de skal leve sammen. Det siste halvannet året med palestinske selvmordsbomber, israelske likvideringer, rakettangrep fra Libanon og gjenokkupasjon av palestinske byer, har ifølge de aller fleste observatører begravd Oslo-avtalen for godt.

Derfor har flere toneangivende Midtøsten-kjennere foreslått at vestlige land engasjerer seg direkte for å tvinge partene til fred.

New York Times-journalisten Thomas Friedman mener Israel må trekke seg ut av Vestbredden og Gaza og at amerikanske soldater må rykke inn for å hindre nye krigshandlinger.

Den israelske forfatteren Amos Oz er etterhvert kommet til at fiendskapen krever full atskillelse. Han vil garantere Israels sikkerhet ved tilknytning til EU og Nato.

Saudi-Arabias utenriksminister Saud al-Faisal foreslo i helgen at en internasjonal styrke sendes til Midtøsten for å beskytte palestinerne etter mønster av Vestens fredsinnsats på Balkan.

Israel er sterkt skeptisk til vestlig innblanding. De ytterliggående vil ikke oppgi bosettingene på land de mener jødene har historisk og religiøst krav på. Men også blant sekulære og moderate hersker stor skepsis til om utenverdenen, spesielt Europa, vil opptre nøytralt. De siste månedenes skarpe kritikk av Israel har trolig forsterket frykten.

Amerikanske soldaters nærvær kan bidra til å svekke disse motforestillingene, dersom USAs sterke motvilje mot å plassere egne styrker i et så urolig område blir overvunnet.