Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fredsprisvinneren: - Vi er klare for krig

Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som blir tildelt Nobels fredspris i Oslo i desember, har truet Egypt med krig.

ELVEBLEST: Den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed har mye å stri med - også en betent konflikt med Egypt om rettighetene til vannet i verdens lengste elv, Nilen. Ahmed kommer til Oslo i desember for å ta imot Nobels fredspris for 2019. Foto: Zacharias Abubeker / AFP
ELVEBLEST: Den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed har mye å stri med - også en betent konflikt med Egypt om rettighetene til vannet i verdens lengste elv, Nilen. Ahmed kommer til Oslo i desember for å ta imot Nobels fredspris for 2019. Foto: Zacharias Abubeker / AFP Vis mer

Den ferske fredsprisvinneren kom med truslene under en spørsmålsrunde i det Etiopiske parlamentet tirsdag.

- Noen snakker om at Egypt kan komme til å bruke makt. Det bør understrekes at ingen kraft i verden kan stanse Etiopia fra å bygge en demning, sa Abiy, ifølge Al-Jazeera.

- Dersom det er behov for å gå til krig, kan vi gjøre millioner klare. Hvis noen kan avfyre missiler, kan andre bruke bomber. Men det er ikke i våre alles beste interesse, sa Aiby.

Konflikten med Egypt dreier seg om en gigantisk oppdemming av Nilen. Vannkraftverket som bygges i Etiopia vil bli det største i Afrika. Egypt, som også er helt avhengige av Nilen lenger nord, frykter en rekke negative konsekvenser.

Etiopia, Sudan og Egypt er i forhandlinger om demningsprosjektet, men disse samtalene gikk i stå i begynnelsen av oktober.

- Håper han lever opp til prisen

NOBELS FREDSPRIS: Nobels fredspris går til Etiopias statsminister Abiy Ahmed for å ha sluttet fred med Eritrea. Video: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

11. oktober ble det klart at Abiy Ahmed tildeles Nobels fredspris for 2019. I begrunnelsen het det at Abiy får prisen for sin «innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.»

Leder for nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, var den som offentliggjorde Abiy som vinner 11. oktober. Hun har registrert kommentarene som har falt denne uka.

- Jeg har sett litt ulike versjoner, og det er litt uklart hva han faktisk har uttalt. Men vi håper at han på alle måter lever opp til verdigrunnlaget for fredsprisen, sier Reiss-Andersen til Dagbladet.

- For tidlig

Tildelingen av fredsprisen til Abiy Ahmed ble stort sett mottatt med anerkjennelse av eksperter. Men noen kritiske røster mente at Abiy får prisen for tidlig.

Abiy Ahmed ble statsminister i Etiopia i april 2018.

FREDSAVTALEN: Etiopias statsminister Abiy Ahmed (med solbriller) og Eritreas president Isaias Afwerki undertegner fredsavtalen i Eritreas hovedstad Asmara, 8. juli 2018, og blir venner igjen. Video: AP. Vis mer

- Det er ikke en fredsprosess, det er en fredsdeklarasjon, sa professor Kjetil Tronvoll ved Bjørknes Høyskole, til Dagbladet da det ble kart at Aimy skulle motta prisen.

Han påpekte at prosessen ikke er i mål, og at grensene, som ble åpnet i september i fjor, gradvis er blitt stengt igjen.

I tillegg har rundt 67 mennesker har blitt drept i regionen Oromia i Etiopia denne uken. Protestene mot statsminister og fredsprisvinner Abiy Ahmed utviklet seg til etniske sammenstøt, ifølge politiet.

Diskuterte bombing av demningen

I tillegg til konflikten med Eritrea har Etiopia en ustabil grense mot Somaia i øst, samt en lang grense mot den skjøre statsdanelsen Sør-Sudan i vest. Egypt, som landet også er i en disputt med, er ikke et naboland. Der er det ressursutnyttelsen av Nilen som er kimen til konflikt.

Demningen, som har fått navnet «Den store etiopiske renessansedammen» skal skaffe sårt tiltrengt elektrisitet til Etiopias 100 millioner innbyggere, samt eksportere kraft til nabolandene.

Demningen ble påbegynt i 2011, og er nå 70 prosent ferdig. Når byggingen er avsluttet vil det ta fra fem til 15 år å fylle den med vann.

I løpet av årene deminingen fylles opp vil det bli redusert vannføring lenger nord i Nilen, blant annet i Egypt, som historisk har hevdet et slags særlig eierskap til elva.

Demningsprosjektet gir Etiopia større kontroll med vannføringen i den livsviktige elva, og representerer på den måten en enorm tyngdeforsyvning av makt mellom Egypt og Etiopia.

Egypt har flere ganger truet med maktbruk mot land som har ønsket å demme opp Nilen lenger sør, og skal ha diskutert å «bombe» demningen, som nå bygges. Det kom fram i en epostlekkasje i 2010.

Egypts president Mohamed Anwar al-Sadat sa i 1979 at «det eneste som kan trekke Egypt inn i krig igjen, er vann.»

Sadat fikk nobels fredspris i 1978.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media