Fredspust fra ørkenen

Saudi-Arabias oppsiktsvekkende fredsutspill kan få israelerne og palestinerne tilbake til forhandlingsbordet. Det kan også forhindre at USA går til krig mot Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I BEGYNNELSEN AV denne måneden skrev den kjente amerikanske journalisten Thomas L. Friedman en kommentar i avisa The New York Times der han foreslo at Den arabiske liga burde tilby Israel diplomatiske relasjoner i bytte mot israelsk tilbaketrekning fra okkuperte områder. For et par uker siden spiste Friedman middag med Saudi-Arabias kronprins Abdullah og la fram det samme forslaget til ham.

«Har du brutt deg inn på mitt kontor?» spurte kronprins Abdullah Friedman. I en av kontorskuffene hans lå nemlig utkastet til talen han skulle holde på møtet i Den arabiske liga i Beirut i slutten av mars. Hovedpunktet i talen inneholdt følgende forslag til toppmøtet: Full israelsk tilbaketrekning fra okkuperte områder, inkludert Jerusalem, i bytte mot diplomatisk anerkjennelse fra araberverdenen.

FRA SKUFFEN til kronprins Abdullah havnet utkastet til talen i spaltene til The New York Times. Nå har både FNs generalsekretær Kofi Annan, USAs president George W. Bush, palestinske ledere og israelske regjeringsmedlemmer uttalt seg positivt om det som plutselig omtales som «Den saudiarabiske fredsplanen». I går var EUs «utenriksminister» Javier Solana i Saudi-Arabia for å diskutere fredsutspillet med kronprins Abdullah. Solana kom rett fra Israel der han diskuterte saken med en ikke helt avvisende israelsk statsminister Ariel Sharon.

De største optimistene sammenlikner kronprins Abdullahs uttalelser til Thomas L. Friedman med intervjuet den daværende egyptiske presidenten Anwar Sadat ga til den kjente amerikanske TV-reporteren Walter Cronkite i 1977. Intervjuet førte til Sadats historiske reise til Jerusalem seinere på året. Uansett utfallet av Abdullahs utspill har det vakt stor internasjonal oppsikt. I en situasjon hvor fredsforhandlingene mellom israelerne og palestinerne er helt fastlåst, er det kanskje ikke så rart. Her gjelder det å gripe fatt i det som fins av politiske redningsbøyer.

DET ER ET STYKKE fram til eventuelle fredsforhandlinger basert på Abdullahs forslag, men uansett er det satt i gang en prosess. Israelerne og palestinerne har dette i bakhodet når de nå så vidt har begynt å snakke sammen igjen. Saken blir helt sikkert et hovedpunkt på toppmøtet i Den arabiske liga, et evenement som vanligvis er ganske så hendelsesfattig. Om araberstatene klarer å komme fram til enstemmighet i denne saken er også tvilsomt, men signalene derfra kan bli viktige.

Foreløpig er det bare Jordan og Egypt som har normale diplomatiske forbindelser med Israel, og relasjonene er ikke bedre enn at de ofte omtales som «kald fred». For Israel har arabisk anerkjennelse vært viktig helt siden den jødiske staten så dagens lys i 1948. Så er spørsmålet hvor langt israelerne vil gå for å oppnå denne anerkjennelsen. Tilbaketrekning fra hele Vestbredden og Gaza, Øst-Jerusalem og Golan-høydene, slik Abdullah foreslår, er et urealistisk mål. Spørsmålet som heller ikke er berørt, er det palestinske kravet om at flyktninger fra krigene i 1948 og 1967 må få vende tilbake til sine hjem.

ISRAELS PRESIDENT Moshe Katzav sier han er villig til å reise til Saudi-Arabia for å diskutere Abdullahs fredsutspill. Den palestinske presidenten Yassir Arafat har tidligere vært lite lysten på at andre arabiske land skal ta over styringen av fredsprosessen med Israel, men i den isolerte situasjonen han er i nå, har han ikke mye valg. Uttalelser fra Arafats nærmeste medarbeidere er da også positive.

De amerikanske myndighetene har vist økt interesse for Abdullahs fredstanker de siste dagene. Pressetalsmannen i Det hvite hus, Ali Fleischer, sier at president George W. Bush finner utspillet «oppmuntrende». Det som kanskje ikke er like bra for Bush, er at han nok må legge sine planer om en krig mot Irak på is, dersom Saudi-Arabias fredsutspill er liv laga. Det er stor motstand mot et angrep på Irak i de fleste deler av araberverdenen. Skal araberstatene involvere seg mer i fredsprosessen mellom israelerne og palestinerne, godtar de ikke at en av deres egne blir bombet i stykker - selv om han heter Saddam Hussein.