Frekkhet uten sidestykke

Det er ikke Arbeiderpartiet som står for lavere skatter, slik statsminister Stoltenberg hevder, men Høyre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeiderpartiet, ledet an av statsminister Stoltenberg, har den siste tiden tydelig vist at de besitter en frekkhet nesten uten sidestykke. Budskapet de forsøker å selge er at det er Arbeiderpartiet som er partiet for lavere toppskatt. En slik påstand er intet mindre enn oppsiktsvekkende, ikke minst hvis man tar enn rask titt på historiske fakta!

Siden skattereformen i 1992 har det skjedd ett eneste år at færre har betalt toppskatt enn året før. Det var for 1999, da Høyre hadde en avgjørende innflytelse på statsbudsjettet.

Toppskatt

Med unntak av 1999 har det hvert eneste år blitt flere som betaler toppskatt på 90-tallet. I 1990 betalte vel 500000 personer toppskatt. I 1998 hadde antallet økt til nærmere 920000 personer. Med Høyres bidrag til statsbudsjettet for 1999 slapp 70000 av disse å betale toppskatt i 1999. Da nytter det rett og slett ikke å påstå, slik statsministeren gjør, at Arbeiderpartiet er de som «i virkeligheten» setter ned toppskatten.

Jeg har med interesse merket meg at Stoltenberg nå går ut og sier at 289000 kroner slettes ikke er noen høy inntekt. Derfor vil Stoltenberg nå, dvs. etter budsjettbehandlingen - den før valget - heve innslagspunktet for toppskatten. La meg minne om at Høyre fremmet forslag om å heve innslagspunktet til 300000 kroner i statsbudsjettet som gjelder nå. Men det stemte Arbeiderpartiet mot.

Underregulert

Ved siden av at Arbeiderpartiet gjennomgående har underregulert innslagspunktet i toppskatten gjennom hele 90-tallet, slik at stadig flere er blitt rammet, var det Arbeiderpartiet som i budsjettet for 2000 fikk med seg sentrumspartiene på å innføre et nytt trinn i toppskatten. Dermed var det Arbeiderpartiet som drev gjennom en økning i toppskatten, slik at marginalskatten fra 1999 til 2000 økte fra 49,3 pst. til 55,3 pst. Dette skjedde etter at Høyre året før fikk gjennomslag for å redusere marginalskatten fra 49,5 til 49,3 pst.

En annen vri som Arbeiderpartiet ofte prøver seg på, er å vise til at det var Arbeiderpartiet som i skattereformen i 1992 satte ned marginalskatten. Dette er nok et eksempel på Arbeiderpartiets historieforfalskning.

Det var Syse-regjeringen som våren 1990 la frem en stortingsmelding om hovedretningslinjene for en omfattende skattereform. Det var Syse-regjeringen som i denne meldingen la frem forslag for Stortinget om at marginalskatten skulle settes kraftig ned.

Feil

Det er derfor feil når statsministeren prøver å ta æren for lavere marginalskatt i skattereformen. At det var Brundtland-regjeringen som la frem den lovtekniske oppfølgingen av Stortingets behandling av skattemeldingen fra Syse-regjeringen rokker ikke ved dette. Særlig ikke når man vet at en av Arbeiderpartiets viktigste endringer var høyere marginalskatt og toppskatt enn det Høyre gikk inn for.

Det hører også med til historien at Syse-regjeringen i statsbudsjettet for 1991 foreslo å redusere marginalskatten med 2,5 prosentenheter. Deretter overtok Arbeiderpartiet regjeringsmakten, og det første de gjorde var å legge frem et nytt forslag til statsbudsjett der denne reduksjonen i marginalskatten var fjernet.

Det er derfor ikke så rent lite frekt av Stoltenberg å forsøke å fremstille Arbeiderpartiet på begynnelsen av 90-tallet som en pådriver for lavere marginalskatt. Også den gang var Arbeiderpartiet en pådriver for høy marginalskatt, ikke lav.