Frelser mot frelser

Hittil er det bare i VG at de amerikanske okkupasjonsstyrkene blir mottatt som befriere i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SADDAM HUSSEIN er en gruoppvekkende diktator. Det betyr ikke nødvendigvis at befolkningen mottar en fremmed hær med åpne armer. Det vi er vitne til nå, er tvert imot at irakerne sveises sammen som nasjon. Sjiamuslimene i Sør-Irak velger å kjempe for Irak, heller enn å slutte seg til landets fiender. Det samme gjorde de da fienden var det sjiamuslimske Iran. Norsk-irakeren Walid al-Kubaisi blir i siste nummer av Dag og Tid spurt om familien hans i Irak har våpen. «Regjeringa har delt ut våpen til folket,» svarer al-Kubaisi. «Bror min har fått ein Kalasjnikov.» Den har liten effekt mot okkupasjonsstyrkenes F16, men den ville komme godt med dersom folket skulle gjøre opprør mot Saddam. Likevel får det våpen.

MEN DE AMERIKANSKE militære lederne later til å tro at bare synet av deres uniformer får verdens undertrykte masser til å juble. «Vi er det fineste folk som noensinne har beveget seg på jordas overflate», er president George W. Bushs egen karakteristikk av innbyggerne i USA - «verdens eneste umistelige nasjon», som Bill Clinton kalte supermakten i 1992. Da var Berlinmuren falt og den kalde krigen avgjort i USAs favør. «Hva gjør du når du vinner?» er et spørsmål engelen Gibreel stiller til profeten Mahound i Salman Rushdies «Sataniske vers». Det samme stilte historien til USA og Vesten etter Sovjetunionens fall. Og ett av svarene ble formulert av den amerikanske historikeren Samuel P. Huntington: «Nå overtar sivilisasjonene etter nasjonalstatene og ideologiene. Krigene vil føres mellom sivilisasjoner.»

For en knapp måned siden erklærte Bush at et felttog mot Irak verken var begrunnet i landets brudd på FN-resolusjoner eller i Saddams masseødeleggelsesvåpen. USA handlet på vegne av «den siviliserte verden». For Huntington utgjør Vesten én sivilisasjon, islam en annen. Bortsett fra da Bush umiddelbart etter 11. september 2001 benyttet ordet «korstog» om kampen mot terrorisme, har han aldri direkte sagt at det han kaller «krigen mot terrorisme» er en krig mot islam, en sivilisasjonskrig. Men med sin retorikk om USAs absolutte og kvalitative forrang framfor alle andre i hele verden, flytter han kamparenaen farlig nær «bruddlinjene mellom sivilisasjonene», der Huntington mener framtidas kriger vil utspille seg.

BAK ALLE BEGRUNNELSER for en okkupasjon av Irak spøker terroranslaget mot USA. Både president Bush og Storbritannias statsminister Tony Blair har forsøkt å knytte Saddam til al-Qaida og Osama bin Laden. Deres egne etterretningstjenester har benektet at en slik forbindelse finnes, men hva gjør vel det for statsmenn som vil ha krig? En løgn blir som kjent en sannhet bare den gjentas ofte nok. Den udiskutable forbindelsen som finnes mellom terroristene og Saddam, er islam. Riktignok var Saddam opprinnelig en «vanlig» diktator, besatt av maktvilje, ikke av religion. Men sett fra den muslimske verden er okkupasjonen av Irak et anslag mot et muslimsk land, og det hersker liten tvil om at fanatikere vil forsøke å hevne USAs og dets alliertes krigshandlinger med terror. Dermed oppnår Osama bin Laden i verste fall akkurat det han ønsket: en uforsonlig og blodig konflikt mellom muslimene og Vesten. Den fronten går i så fall tvers igjennom alle Europas byer, og vil skille grønnsakhandlere og deres kunder, drosjesjåfører og deres passasjerer.

EN SLIK VERDEN vil bli ubeboelig og uhyggelig. Men på papiret ser den oversiktlig og grei ut. De gode og de onde er definert og sortert fra hverandre - akkurat slik både Osama og George W. Bush forestiller seg at den bør være. De er begge religiøse fanatikere som tar Gud som gissel for sine saker. Også Huntington synes å tro at det går an å redusere virkeligheten til enkle kategorier.

Men felttoget mot Irak har vist at det går vel så viktige skillelinjer på tvers av kulturene - mellom den fredsvilje som først viste seg i det «gamle» Europa, og som nå daglig markerer seg blant befolkningen i byer over hele verden, og den maktmanipulasjon vi finner hos mennesker som taler om sivilisasjoner som er «utvalgt», enten de snakker amerikansk eller arabisk.