Frelseren fra Cuba

NEW YORK (Dagbladet): Den tragiske dragkampen om båtflyktningen Elian vekker nå avsky langt inn i amerikanske hjem. Det amerikanere flest derimot glemmer, er at eksilkubanerne har fått spesialbehandling i USA i over 40 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Deres kamp mot Fidel Castro og kommunismen har vært hyllet av alle amerikanske presidenter og politikere. Eksilkubanerne har fått særbehandling i forhold til immigranter fra Karibia og Latin-Amerika. Det finnes særlover som sikrer kubanske flyktninger som plukkes opp i amerikansk farvann oppholdstillatelse etter ett år. Tusenvis er fristet til å risikere livet i elendige båter, og på havbunnen mellom Cuba og Florida ligger et stort antall ofre for Castros diktatur og USAs utdaterte handelsblokade. De eneste som kjemper med nebb og klør for at den amerikanske handelsblokaden mot Cuba ikke skal heves, er eksilkubanerne i Miami. Denne blokaden er deres siste symbol på at de i kampen mot den gamle diktatoren har hele USA bak seg.

Selv etter Sovjetunionens fall og det åpenbare, at Cuba ikke kan true USA på noen som helst militær måte, holder kjernen av Miamis gamle eksilkubanere fast i handelsblokaden som fanesak. En interessant undersøkelse viser at over 60 prosent av kubanerne som kom til USA i 60-årene ikke ønsker noen som helst dialog med Castro-regimet. Over 70 prosent av kubanerne som kom til USA i 90-årene er derimot åpne for en slik dialog.

  • I februar hadde amerikansk næringsliv en stor handelskonferanse i Havanna for første gang på over 40 år. Det amerikanske handelskammeret og amerikanske bondeorganisasjoner arbeider hardt for at handelsblokaden skal heves. Mye tyder på at den amerikanske regjeringen og Bill Clinton gjerne skulle ha hevet blokaden før året er omme, men det lar seg ikke gjøre i et valgår. Særlig ikke etter at visepresident Al Gore rotet seg inn i Elian-saken på en meget uheldig måte ved å ville gi hele familien permanent oppholdstillatelse.
  • Eksilkubanerne reagerer som en gruppe som er beleiret. Og de har grunn til det. Deres spesielle rolle er truet både utenfra og innenfra. Det er første gang kjerneorganisasjonen Cuban-American National Foundations monopolrolle i eksilkubansk politikk er utfordret. Da Kongressen ikke fikk flertall for å gi Elian amerikansk statsborgerskap i vinter, var signalet klart. De mektige eksilkubanerne hadde ikke lenger frikort i amerikansk politikk. Så langt har heller ingen domstol gitt Miami-familien, som holder Elian tilbake fra sin far, medhold i at de skal ha omsorgsretten.
  • Derfor er kampen om Elian blitt så viktig. Særlig for den gamle garde eksilkubanere som ser den politiske grunnen smuldre bort under føttene sine. Seksåringen brukes for alt han er verd til å hente inn yngre og mer upolitiske eksilkubanere i den politiske folden. Elian minner dem alle om at de er i eksil. At de ser seg selv som uskyldige ofre for Castros politikk. For dette er en gruppe mennesker som ikke anser seg for immigranter. Det er kubanere i eksil. De 260000 kubanerne som kom i 60-årene var velutdannet, investerte i Miami og har vist seg å være etterkrigstidas mest vellykte immigranter i USA. De sitter i de viktigste politiske, økonomiske og juridiske posisjonene i Miami selv om de bare utgjør en tredjedel av Miamis 2,4 millioner mennesker. Til sammen er nå gruppen på 800000 mennesker.
  • Dramaet som nå utspiller seg i Miami kan være katastrofal for det eksilkubanske miljøets maktposisjon. Resten av USA ser med skrekk at landets lover brytes av en liten gruppe som nekter å innse at 30 års handelsblokade aldri har klart å knekke Castro og at kommunismens fall i Europa ble godt hjulpet av at det fantes kommunikasjon og handel mellom Øst- og Vest-Europa. Derfor trenger de Elian som frelser. Som det lille Jesusbarnet fra Cuba.