Frem fra glemselen

BERLIN (Dagbladet): - Alle kunne fylle en badedrakt og mange gjorde det mye bedre enn meg. Jeg orket ikke lenger leve opp til mottoet: Smil, vær vakker og si for Guds skyld ingenting, sier filmstjernen Kim Novak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter årevis i anonymitet glitrer den amerikanske filmstjernen Kim Novak igjen i rampelyset. Gledesstrålende opplever hun at Hitchcocks «Vertigo» fra 1958, der hun har hovedrollen som den mystiske dobbeltblondinen, igjen ruller over verdens kinolerreter med nyinnspilt digitalt soundtrack.

På femtitallet var Novak Hollywoods hotteste navn og største salgsvare. På sekstitallet ga hun karrieren på båten og forlot all glitter og stas til fordel for veterinærmann og villdyrsliv, diktskriving og fargepaletten.

Ingen dukke

- Jeg hadde ikke mer å gi og orket ikke lenger holde kjeft. Mitt liv besto av kompromisser og jeg var vanvittig frustrert. Ble manipulert som en dukke og skulle være dum og deilig. Hvilket bortkastet liv. Men jeg var ikke dum! ler hun og angrer ikke et øyeblikk på at hun forlot Hollywood.

Bare rundt Oscar-utdelingen har hun det tøft.

- Når jeg ser alle de gode rollene jeg kunne hatt, blir jeg sjalu. Det finnes mange flere interessante kvinneroller nå og jeg skulle gjerne vært ung skuespiller i dag.

Mysterium

Av filmer hun har gjort, er «Vertigo» hennes absolutte yndling. Da hun leste manus første gang, falt hun pladask. Hun hadde ikke truffet Hitchcock. Hadde bare hørt det var et dårlig script, men en god regissør. James Stewart var yndlingsmotspiller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Han var en fantastisk person. Fantes ikke forfengelig og var bare opptatt av å gjøre sitt beste.

Derimot var Hitchcock et mysterium for Novak.

- Men det var OK, for egentlig kjente ikke han meg heller. Han ble regnet som vanskelig fordi han visste hva han ville. Men jeg opplevde aldri hans dårlige sider, det verste jeg opplevde var at han lot meg hoppe i vannet gang på gang.

- Jeg syntes det var fantastisk at han lot meg utvikle rollen selv. I begynnelsen var jeg usikker, gikk til ham på kontoret og ba om hjelp. Da svarte han bare: «Jeg har gitt deg rollen, altså er det ditt problem.»

Men det ble ikke flere Hitchcock-roller på Kim Novak.

- Egentlig var jeg ikke hans type. For ham var Grace Kelly den perfekte kvinne, med sin klare, mystiske og distanserte stil. Jeg var for direkte og utadvendt.

Sjokkerte

I 1964 sjokkerte hun den amerikanske ærbarheten da hun spilte Polly the Pistol i «Kyss meg tosken». Den lidenskapelige rollen voldte mye tvil og bekymringer.

- Med den slags roller må du være forsiktig. Gjør du det bra, sitter du i klisteret for resten av livet. Gjør du det derimot dårlig, får du ikke flere roller. Tida med Polly the Pistol var vanskelig, jeg levde meg sånn inn i rollen at jeg var henne. Nå gjør Kim Novak som hun selv vil, ikke det andre vil.

Iblant tar hun imot en rolle.

- Å være skuespiller er nydelig og smertefullt og slipper aldri helt taket. Som ung lovet jeg Gud å leve opp til det han ville. Jeg hadde stor skyldfølelse da jeg ga opp filmen, følte jeg flyktet. Når jeg nå ser «Vertigo» igjen, skjønner jeg at jeg likevel har gitt noe.

VERTIGO: Hitchcocks «Vertigo» fra 1958, med Kim Novak i hovedrollen, ruller igjen over verdens kinolerreter med nyinnspilt digitalt soundtrack.
HOLDER SEG GODT: Kim Novak